Rammene for lønnsoppgjøret

Både økonomiske utsikter og konjunkturer og politikerbestemte rammevilkår påvirker tariffoppgjøret.

Tariffdebatt1

Økonomiske utsikter og konjunkturer

Flere år med ulike uforutsette hendelser, som pandemi og eskalerende konflikter, har skapt usikkerhet i verdensøkonomien og i de fleste markeder. Usikkerheten knyttet til global handel og økonomisk utvikling antas å vedvare også de kommende årene, spesielt på bakgrunn av en mer uoversiktlig geopolitisk situasjon.

Det er imidlertid høy aktivitet i energisektoren og det er grunn til å anta at den vil fortsette å være høy i tiden som kommer. Norges Rederiforbund skriver i sin konjunkturrapport for 2024 at fire av fem rederier tilknyttet offshore-service oppgir at de forventer et bedre driftsresultat i 2024 enn 2023. Forventingene må ses i direkte sammenheng med aktivitetsnivået i energisektoren, med tilhørende høy etterspørsel etter tonnasje og videre et høyt ratenivå.

Grafikk debatthefte konjunktur

Kilde: Maritim verdskapingsrapport 2024 (Maritimt Forum)

Diskuter!

  • Hvordan kan tariffavtalen og tariffoppgjørene sikre at ansatte får del i overskuddet og verdiskapingen når det går godt i næringen?
  • Hvordan kan tariffavtalen regulere lønnsnivået riktig når lønnsomheten er veldig ulik fra rederi til rederi?
  • Hvor mye betyr tariffavtalen og tariffoppgjøret for rederienes mulighet til å rekruttere folk når det er konkurranse om arbeidskraften?

Rammevilkår og tilskuddsordninger

Lov om norske lønns- og arbeidsvilkår

Norge stiller i dag få krav til lønns- og arbeidsvilkår om bord på utenlandske skip i norske farvann og på norsk sokkel. For ansatte på utenlandske skip gjelder derfor i hovedsak flaggstatens regler med hensyn til lønns- og arbeidsvilkår. Dette betyr at sjøfolk på skip som seiler i norske farvann og på norsk sokkel har ulik lønn for likt arbeid.

NSOF har i over 15 år kjempet for at alle sjøfolk som seiler i norsk farvann skal ha norske lønns- og arbeidsvilkår. Det må til for å hindre sosial dumping og motvirke lavtlønnskonkurranse. I 2024 kom regjeringen endelig med et forslag til en slik lov, men de har ennå ikke sendt den videre til Stortinget for vedtak.

«Nettolønnsordningen»

Gjennom tilskuddsordning for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs, også kjent som «nettolønnsordningen», kan rederiene søke om å få tilbakebetale skatt og arbeidsgiveravgift som de trekker sjøfolkene. Tilskuddsordningen skal delvis kompensere for kostnadsulempen ved å sysselsette arbeidstakere fra Norge og de andre EØS-landene. For at rederiet skal få tilskudd må de blant annet ha opplæringsstillinger om bord, og man får bare refusjon hvis lønns- og arbeidsvilkårene om bord er dekket av tariffavtale med sjømannsorganisasjonene.

2,4 milliarder over statsbudsjettet

  • Det bevilges i 2024 til sammen ca. 2,4 milliarder over statsbudsjettet til ordningen, som omfatter ca. 12 000 sjøfolk.
  • For petroleumsskip i NOR ble det i 2022 utbetalt 695 000 000 i refusjon til 24 rederier for 4 100 sjøfolk på 114 skip.
  • For konstruksjonsskip i NIS ble det utbetalt 176 000 000 i refusjon til 19 rederier for 1000 sjøfolk.

Sjømannsfradraget
Sjømannsfradraget er et skattefradrag for sjøfolk som er til sjøs på skip i fart minimum 130 dager i inntektsåret. Fradraget er på 30 prosent av inntekten og har en øvre grense på 83 000 kroner.

Diskuter!

  • Har det konsekvenser for lønnsoppgjøret at deler av lønnsutgiftene til rederiene indirekte dekkes over statsbudsjettet og at mange sjøfolk har en særskilt skatteordning?
  • Hvordan og hvorfor kan sikre at alle som jobber på norsk sokkel – uansett sjøfolkenes nasjonalitet og skipets flagg - har samme tariffestede lønnsnivå?

Oppdateringer

Aktuelt