Hovedoppgjøret 2024

Ved forbundsvise oppgjør er det lang tradisjon for at Industrioverenskomsten er frontfaget. Industrioverenskomsten forhandles først i forbundsvise forhandlinger. Det er bred enighet om at konkurranseutsatt industri skal sette de økonomiske rammene for lønnsutviklingen. Dette er kjernen i frontfagsmodellen og er viktig for norsk økonomi og sysselsetting. Tanken bak modellen er følgende: Hvis andre bransjer får øke sine lønnstillegg mer enn frontfaget, vil det legge press på konkurranseutsatte næringer og drive opp lønnsnivået der. Da vil norske virksomheter tape i konkurransen mot virksomheter i andre land, og Norge kan risikere å forverre sine konkurranseforhold med arbeidsledighet og industridød som resultat

Ved samordnede oppgjør er det forhandlingene mellom LO og NHO som fungerer som frontfag.

Forbundsvist oppgjør innebærer separate forhandlinger mellom ulike fagforbund og arbeidsgivere. Samordnet oppgjør innebærer koordinerte forhandlinger der flere forbund samarbeider for felles krav mot arbeidsgivere. Samordnede oppgjør brukes ofte for å presse fram reformer og større endringer i avtaleverket, f.eks. pensjons- og ferierettigheter. 

Du kan ringe eller sende oss en e-post når som helst hvis det er noe i tariffavtalen du mener bør endres eller forbedres. Du kan også gi dine innspill til din tillitsvalgte som han eller hun kan ta med seg til tariffkonferansen som NSOF arrangerer i forkant av hovedoppgjøret for ditt tariffområde.

For en del tariffområder sender vi også ut en spørreundersøkelse i god tid før oppgjøret så alle får si sin mening. 

Husk at annethvert år er det mellomoppgjør. Da forhandles det bare om lønnsjustering, ikke de andre punktene i tariffavtalen.

Hvilke krav som skal fremmes i et tariffoppgjør (hovedtariffavtaler) er det forhandlingsutvalget, basert på føringer fra tariffkonferansen som avgjør.

Forhandlingsutvalget for det enkelte oppgjøret velges av og blant medlemmene på tariffkonferansen og dels av styret. Forhandlingsutvalget har medlemmenes fullmakt til å godta eller avvise tilbud fra motparten, eller de kan velge å sende et forslag til uravstemming blant medlemmene

De fleste kollektive tariffavtaler er at de gjelder for to år.  Annethvert år er hele avtalen til forhandling, der man kan kreve endringer i alle bestemmelser, tillegg og vilkår.
I mellomårene forhandler man vanligvis bare om lønnsjustering. Det kalles mellomoppgjør.

En tariffavtale er i arbeidstvistloven definert som en avtale om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold, som f eks arbeidstid, pensjon, forsikring, velferdsordninger og andre forhold innenfor helse, miljø og sikkerhet. En tariffavtale er en overenskomst inngått mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening. Hovedavtalen er som regel første del av tariffavtalen.

For medlemmer i NSOF blir lønns- og arbeidsvilkår som oftest regulert gjennom tariffavtaler samt skipsarbeidsloven, skipssikkerhetsloven eller arbeidsmiljøloven.

Lønnsglidning

Lønnsglidning kalles også glidning. Dette er forskjellen mellom den lønnsveksten som er avtalt i et lønnsoppgjør og den som faktisk blir realisert (målt i ettertid). All lønnsøkning som registreres i statistikken utover det som direkte følger av tariffoppgjøret. Lønnsglidningen kan blant annet omfatte lønnstillegg som er gitt ved lokale forhandlinger i de enkelte bedrifter/rederi, rederrtillegg, ansiennitetstillegg, økt fortjeneste på grunn av økt akkord eller økt bruk av skiftarbeid, økt ytelse ved prestasjonslønn.mv.
Lønnsglidning beregnes i forbindelse med forhandlinger om den økonomiske rammen ved tariffoppgjør.

Overheng

Overheng er en prosentvis beregning som beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av et år ligger over gjennomsnittsnivået for hele året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året. Lønnstillegg som gis sent i året, fører til større overheng til neste år enn tilsvarende tillegg som gis tidlig i året.
Overhenget er et element som regnes inn i den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret.

Etterslep

Etterslep uttrykker en lavere årslønnsvekst innenfor et tariffområde når det sammenlignes med et annet område. Etterslep kalles også mindrelønnsutvikling.

Når man snakker om lønnsdannelse, tenker vi både på de faktorer som er med på å definere lønnsnivået i samfunnet, og for den enkelte arbeidstaker gjennom en arbeidsavtale. Lønnsnivået defineres ved ansettelse og revideres normalt en gang i året gjennom forhandlinger mellom partene i arbeidslivet. Lønn for arbeidstakere fastsettes enten individuelt mellom den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver, eller gjennom en kollektiv avtale (tariffavtalen/overenskomsten). Slike avtaler forhandles på både lokalt (i bedriften) og sentralt nivå (mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene). Individuell lønnsdannelse skjer gjennom en vurdering av den enkelte ansatte.

Forut for sentrale forhandlinger mellom LO og NHO og senere forbundsvise forhandlinger, utarbeides det hvert år en analyse av et Teknisk Beregningsutvalg (TBU) der viktige faktorer i norsk økonomi som prisvekst, sysselsetting, rentenivå og markedsutsikter, målsettes. Dette utvalget avgir sin innstilling til regjeringen, og gir en pekepinn for partene i arbeidslivet, forut for årets lønnsforhandlinger.