Dine rettigheter

Sykemeldte (arbeidsuføre) er vernet mot oppsigelse det første året etter at arbeidsuførheten oppstod, jf. skipsarbeidsloven § 5-7. Hensikten med denne verneperioden er å gi deg tid og fred til å bli frisk. Du er derimot ikke vernet mot en oppsigelse dersom kan begrunnes i andre forhold enn sykdommen - som for eksempel nedbemanning i forbindelse med driftsinnskrenkning.

Oppsigelsestiden stopper ikke selv om du blir sykmeldt. Dersom du har rett på full sykelønn (altså tilsvarende fast avtalt månedslønn), opphører også dette fra det tidspunktet ansettelsesforholdet skulle opphøre (oppsigelsestidspunktet). Deretter vil du kun få sykepenger fra folketrygden inntil friskmelding, og dertil eventuelle dagpenger (hvis du ikke har fått deg ny jobb). Det er altså ingen forlengelse eller «frysing» av oppsigelsestid dersom du blir sykmeldt under oppsigelsestiden.

Er du sykmeldt, er du vernet fra å bli oppsagt med begrunnelse i arbeidsuførheten i ett år fra arbeidsuførheten oppstod, men du er ikke vernet fra oppsigelse dersom denne er begrunnet i annen saklig årsak.

Gyldig helseattest/ helseerklæring er en forutsetning for å kunne tjenestegjøre om bord. Er det en sykdom eller skade som er årsaken til at du ikke fornyet helseerklæringen eller får en udyktighetserklæring, vil du som hovedregel være vernet fra oppsigelse i inntil 12 måneder, jf. Skipsarbeidslovens § 5-7. Etter dette kan du sies opp. Les mer under Sykemelding.

Husk at din ansettelsesavtale, i tillegg til personalia og arbeidsgiveropplysninger, skal inneholde referanse til en gyldig overenskomst (med rett navn på overenskomsten), samt henvisning til eventuell særavtale/fastlønnsavtale, dersom en slik avtale regulerer lønns- og arbeidsvilkår i din stilling.

Hvis arbeidsavtalen ikke er knyttet til en overenskomst, er den å betrakte som en individuell avtale. Da skal arbeidstaker være spesielt oppmerksom på vilkår om lønn, arbeidstid, turnus, forsikringer, permisjonsordninger, etc. Husk at arbeidskontrakten skal signeres, og at overenskomst, særavtaler eller annet som avtalen viser til ligger vedlagt.

Skipsarbeidsloven (SAL § 7.3) gir rett på to uker fri uten lønn i forbindelse med fødsel (nedkomst) av eget barn.

Norsk Sjøoffisersforbund har framforhandlet rett til to ukers velferdspermisjon i forbindelse med fødsel og egen adopsjon av barn. Den ansatte opprettholder sin faste lønn i 14 dager, samt den fritid han ville opptjent hvis han hadde vært i tjeneste om bord.

De forskjellige tariffavtaler har forskjellig tekst, så du bør lese hva som står i din tariffavtale. Uttak av fødselspermisjon skal avtales med arbeidsgiver så tidlig som mulig.

Sjøfolk har de samme rettigheter til foreldrepermisjon som ansatte i landbaserte stillinger.

Opplysninger om hvordan man søker om foreldrepermisjon og om foreldrestønad finnes på https://familie.nav.no/

Husk å varsle arbeidsgiver i god tid før du ønsker uttak av foreldrepermisjon.

Maksimalt erstatningsbeløp er 8 ganger folketrygdens grunnbeløp (8G), med unntak av riggansatte, som har maksimalt erstatningsbeløp på 10G. Har du mindre enn fire års pensjonsgivende fartstid, har du dessverre ikke rett til lisenstapserstatning. Har du mellom 4 og 8 års pensjonsgivende fartstid, er maksimalt erstatningsbeløp 6G. Er du over 50 år når forsikringstilfellet inntreffer, vil maksimalt erstatningsbeløp bli redusert avhengig av alder ved forsikringstilfellets inntreden.

Det finnes unntak og varianter av lisenstaps- og trygghetsforsikringen. Vi anbefaler å kontakte forbundet dersom du er i tvil om du er erstatningsberettiget, eller har fått uriktig erstatningsbeløp.

Fortrinnsrett til ny ansettelse for sjøfolk er hovedsakelig regulert i skipsarbeidsloven.

Arbeidsgiver skal informere arbeidstakerne om ledige stillinger i virksomheten. Er arbeidstaker sagt opp på grunn av virksomhetens forhold, for eksempel nedbemanning, har vedkommende fortrinnsrett til ny ansettelse i virksomheten, dersom vedkommende er kvalifisert til stillingen. Midlertidige ansatte kan ha fortrinnsrett hvis grunnen til at de ikke får fortsette skyldes virksomhetens forhold, som for eksempel nedbemanning.

Vikarer har ikke fortrinnsrett til ny ansettelse, da de vikarierer for noen som skal komme tilbake.

For å gjøre fortrinnsretten gjeldende, må arbeidstaker ha vært ansatt i til sammen 12 måneder i de siste to årene.

Arbeidstaker som er sagt opp på grunn av virksomhetens forhold, har fortrinnsrett til ny ansettelse i virksomheten, med mindre det gjelder en stilling vedkommende ikke er kvalifisert til.

Tariffavtalen har regler om ansiennitet og fortrinnsrett.

I NOR-området (avtaler med Norges Rederiforbund for offshore, m.fl) har arbeidstakere som er sagt opp på grunn av innskrenkninger fortrinnsrett ved nyansettelser hos arbeidsgiver i inntil ett år. Sjekk din tariffavtale for å se hvilke regler som gjelder.

Les mer om ansettelse

Avtalen skal inneholde opplysninger av vesentlig betydning for arbeidsforhold, som for eksempel lønn/hyre og fra hvilken dato hyren løper, prøvetid, tidsavgrensning hvis midlertidig stilling (gjelder også for vikariater), gjensidig oppsigelsesfrist, osv. Skriftlig arbeidsavtale skal foreligge snarest mulig og senest ved tiltredelse om bord. Arbeidstaker har rett til å la seg bistå av tillitsvalgt ved utarbeidelse eller endring av arbeidsavtalen. Prøvetiden kan være inntil seks måneder.

Det skal stå i ansettelsesavtalen dersom det er en tariffavtale som regulerer lønns- og arbeidsvilkår i stillingen man er ansatt, uavhengig av om man er medlem i et forbund eller ei.

Mer om ansettelse

Hovedregelen er at arbeidstaker skal ansettes fast. I visse tilfelle kan arbeidstaker ansettes midlertidig.

Midlertidige ansettelser kan gjøres i følgende tilfeller:

• For et bestemt tidsrom, for en bestemt reise eller for arbeid av forbigående varighet.
• For arbeid som utføres i stedet for en annen eller andre bestemt angitt(e) person/personer (vikariat).
• Praksisarbeid (for eksempel opplæringsstillinger).

En arbeidstaker som har vært sammenhengende midlertidig ansatt i virksomheten i mer enn fire år skal anses som fast ansatt, og vanlige regler for oppsigelse gjelder. I noen tariffavtaler er det avtalt kortere tidsperspektiv.

Hvis det foreligger brudd på bestemmelsene om midlertidig ansettelse, må arbeidstaker gå rettens vei for å få en dom på om det foreligger et fast arbeidsforhold eller at arbeidsforholdet fortsetter. Brudd på bestemmelsene kan også utløse erstatning til arbeidstaker.

Loss of Licence er en erstatning som du kan ha rett på dersom du får en permanent udyktighetserklæring. Det kalles også for en lisenstapserstatning og er en del av trygghetforsikringen du har gjennom din tariffavtale.

Forsikringstilfellet inntreffer om du får udyktighetserklæring med varig virkning. Det er med andre ord datoen angitt på den permanente udyktighetserklæringen som er avgjørende for utbetaling, ikke tidspunktet uførheten oppstod eller du ble sykemeldt. Du vil kunne ha rett på lisenstapserstatning inntil ett år etter at arbeidsforholdet opphørte - gitt at du fortsatt er sykmeldt av samme årsak som ligger til grunn for udyktighetserklæringen.

Sjekk din tariffavtale for hva som gjelder for deg. Vilkårene varierer noe fra tariffområde til tariffområde, men hovedregelen er at du må ha minimum fire års pensjonsgivende fartstid for å ha rett på lisenstapserstatning. For fiskeri er det ingen lisenstapserstatning.

Blir du sykmeldt vil du, dersom du er medlem i norsk folketrygd, ha rett på sykepenger fra folketrygden. De første 16 dagene med sykepenger dekkes av arbeidsgiveren, deretter NAV. Skipsarbeidsloven §4-4 gir deg rett på full lønn under sykdom (selv om du ikke skulle ha fulle sykepengerettigheter hos NAV). NSOF har i de tariffavtaler som bygger på arbeidsmiljøloven framforhandlet at du også her opprettholder fast månedslønn under sykmeldingen. Dette gjelder ikke fiskeri, med mindre du har garantilønn.

Det er opp til rederiet å avgjøre om rederiet skal betale differansen mellom sykepengene fra NAV og din fast avtalte månedslønn, og at du mottar sykepengene fra NAV direkte, eller om rederiet utbetaler fast avtalt månedslønn og at sykepengene fra NAV går direkte til rederiet.

Vær klar over at det finnes en del unntak for sjøfolk i Folketrygdloven, blant annet når det gjelder krav til opptjeningstid for sykepenger. Ta kontakt med forbundet dersom du mener sykepenger er urettmessig uteblitt.

Klage på udyktighetserklæring sendes til sjømannslegen som fattet vedtaket om udyktighet eller begrenset helseerklæring. Klagen må være skriftlig, og du må begrunne klagen og skrive hva som ønskes endret. I tillegg vedlegges informasjon om din stilling, arbeidsoppgaver (inkludert sikkerhetsrelaterte funksjoner), type fartøy, arbeidstid, bemanning og fartsområde, som du mener har relevans for klagen.

Sjømannslegen vurderer deretter om vedtaket om udyktighet eller begrenset helseerklæring skal opprettholdes eller endres. Opprettholdes vedtaket, behandles saken deretter automatisk i en fagnemnd.

Oppfyller du ikke kravene for helseerklæring i helseforskriften, og det ikke er sannsynlig at din helse vil bedre seg innen to år, skal sjømannslegen utstede permanent udyktighetserklæring. Er det derimot sannsynlig at du innen to år kan oppfylle kravene, skal sjømannslegen utstede foreløpig udyktighetserklæring.

Sjømannslegen kan også utstede en midlertidig udyktighetserklæring, dersom det uten forutgående helseundersøkelse er forhold som gjør det overveiende sannsynlig at en arbeidstaker ikke lenger tilfredsstiller kravene til helseerklæring.

Les mer på Sjøfartsdirektoratets nettsider.

En helseerklæring er en erklæring fra sjømannslege om at man er helsemessig skikket til å gjøre tjeneste på norske skip/innretninger. Erklæringen er som hovedregel gyldig i to år.

Helseerklæringen kan i noen tilfeller bli begrenset, for eksempel til et bestemt fartsområde, et bestemt tidsrom og/eller en bestemt tjeneste om bord. Dersom kravene til helse overhodet ikke er oppfylt, skal sjømannslegen utstede en udyktighetserklæring.

Det er rederiet som skal bære kostnadene knyttet til helseundersøkelse og utstedelse av helseerklæring.

Les mer på Sjøfartsdirektoratets nettsider.

Ja, i jobbsaker. Hvis forbundet tar saken din og kobler inn advokat, er det selvfølgelig gratis for deg.

Ja, advokatforsikring for private saker er inkludert i medlemskapet for alle betalende medlemmer som ikke har reservert seg.

Nei og ja. Hvis du mottar dagpenger fra NAV under permitteringen, kan du søke om å få redusert kontingenten. Du beholder alle rettigheter og forsikringer.

For måneder du ikke har krav på dagpenger fordi du er på fri, ferie, er sykmeldt eller har annet arbeid, betaler du ordinær kontingent.

Ja. Så lenge du får sykepenger fra arbeidsgiver eller NAV, må du beholde vanlig medlemskap og betale full kontingent. Da beholder du alle rettigheter og forsikringer. Husk å gi oss beskjed hvis arbeidsgiver stopper trekk over lønn mens du er syk.

Hvis du du ikke lenger får sykepenger, men for eksempel arbeidsavklaringspenger eller andre stønader fra NAV, kan du søke om redusert kontingent.

Ja! Som arbeidssøkende, ved vikariater eller ved midlertidige ansettelser, er et fagforeningsmedlemskap viktigere enn noen sinne. Ikke meld deg ut av Norsk Sjøoffisersforbund før du eventuelt har fått deg fast stilling i land der det er naturlig å bytte til en annen fagforening.

Hvis du får stønad fra NAV, kan du søke om redusert kontingent.

Nei, det trenger du ikke! Så lenge du jobber i maritim sektor, er det store fordeler med å videreføre et fullt medlemskap i Norsk Sjøoffisersforbund!

Ikke stå uten sikkerhetsnett. Hvis det ikke er naturlig for deg å melde overgang til en annen fagforening i den nye jobben din, bør du stå videre hos oss.