Norske lønns- og arbeidsvilkår

– Vi har kjempet for dette i 13 år og NSOF var også representert i "Holmefjordutvalget". For oss er dette derfor en historisk seier, sa forbundsleder i Norsk Sjøoffisersforbund, Hans Sande da regjeringen vedtok å jobbe for å lovregulere norske lønns- og arbeidsvilkår. Norge er en av verdens ledende havnasjoner og har en sterk interesse i å sikret et anstendig arbeidsliv for sjøfolk, rekruttering til yrket og dermed også tilgang til erfaringsbasert kompetanse. Vi er avhengige av gode og rettferdige betingelser for norske sjøfolk om bord på skip i norske havområder, langs kysten og på norsk sokkel. Forutsigbarhet av avgjørende om vi skal sikre dagens og fremtidens kompetanse til alle våre havnæringer. Loven gis anvendelse for skip i innenriksfart, på norsk sokkel og i norsk økonomisk sone.

Dette er lovforslaget i hovedtrekk

• Lov om norske lønns- og arbeidsvilkår innebærer at skip i norsk innenriksfart og skip som yter maritime tjenester på norsk sokkel og i norsk økonomisk sone underlegges et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår.
• Lovens formål er å fremme et rettferdig og anstendig arbeidsliv i norske farvann og på norsk sokkel ved å sikre arbeidstakere på skip norske lønns- og arbeidsvilkår.
• Loven gjelder for arbeidstakere som har sitt arbeid om bord på skip som befinner seg i Norges indre farvann og territorialfarvann, i norsk økonomisk sone og på norsk kontinentalsokkel.
• Loven gjelder med de begrensninger som følger av Norges avtaler med fremmede stater og folkeretten for øvrig.
• Med norske lønns- og arbeidsvilkår menes bestemmelser om lønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, som følger av lov og landsomfattende tariffavtale for NOR-registrerte skip som er engasjert i samme type virksomhet.
• Kravet om norske lønns- og arbeidsvilkår er ikke til hinder for at arbeidstakere kan ha mer gunstige lønns- og arbeidsvilkår enn det som følger av bestemmelsen. Kravet om norske lønns- og arbeidsvilkår kan ikke fravikes i tariffavtale etter NIS-loven § 6.
• For skip på sokkel og i norsk økonomisk sone gjelder kravet når skipet inngår i oppføring, drift eller bruk av innretning eller anlegg, og skipet befinner seg i norsk økonomisk sone eller på norsk sokkel i minst 30 dager eller når skipets samlede tilstedeværelse i norsk økonomisk sone eller på norsk sokkel overstiger tre måneder i løpet av en tolvmåneders periode.
• Norske lønns- og arbeidsvilkår gjelder også dagscruise eller lignende som utelukkende opererer ut ifra én norsk havn. Skip som opererer i internasjonal fart omfattes ikke. For cruiseskip som kommer fra eller som skal til utenlandsk havn, gjelder kravet om norske lønns- og arbeidsvilkår kun dersom over halvparten av seilasen målt i tid skjer i norsk territorialfarvann.

I dag er kun hvert fjerde skip som seiler mer enn 10 dager i Norge, oppført i skipsregisteret med norske lønns- og arbeidsvilkår. Sjømannsorganisasjonene mener norske redere taper konkurransen med utenlandske redere, slik reglene er nå.

– Problemet er at man utkonkurrerer norske redere og norske sjøfolk. Det er fordi man kan seile på vilkår som ikke er på nivå med det det skal være i Norge, sier Hans Sande, som er administrerende direktør i Norsk sjøoffisersforbund til NRK da loven ble sendt på høring.

Veien mot loven om norske lønns- og arbeidsvilkår

Den lange veien og alt arbeidet som ligger bak for å sikre likeverdige konkurransevilkår til sjøs:

2008 – Norsk Sjøoffisersforbund (NSOF), Norsk Sjømannsforbund (NSF) og Det norske maskinistforbund (Dnmf) reiste kravet om norske lønns- og arbeidsvilkår i offentligheten.

2010 – FAFO rapport 2010:08; Hvem kan seile sin egen sjø er klar, på oppdrag fra NSF og NSOF. 

2013 – Tiltakspakke 3 fra Stoltenberg II regjeringen – tiltak mot sosial dumping i skipsfarten kommer i mai.

2015 – Professor Henrik Ringbom kommer med en vitenskapelig artikkel om temaet i februar (National Employment Conditions and Foreign Ships – International Law Considerations).

2016 – Ordførerkampanje i regi av sjømannsorganisasjonene, som besøkte mer enn 70 kystkommuner og argumenterte for norske lønns- og arbeidsvilkår.

2016 – Sak i Stortinget om å be regjeringen utrede spørsmålet om det nasjonale handlingsrommet for å kunne kreve norske lønns- og arbeidsvilkår på kyst og sokkel i desember.

2017 – Enstemmig vedtak i Stortinget om å be regjeringen utrede spørsmålet om det nasjonale handlingsrommet for å kunne kreve norske lønns- og arbeidsvilkår på kyst og sokkel.

2017 – Professorene Finn Arnesen og Tarjei Bekkedal leverer rapport om EØS-rettens betydning for adgangen til å kreve at arbeidstakere på fartøyer i norske farvann tilstås norske lønns- og arbeidsvilkår. Den Internasjonale Transportarbeiderføderasjonen (ITF) gjennomfører en global kartlegging som viser at 67 prosent av verdens kyststater har iverksatt tiltak som sikrer likeverdige konkurransevilkår for egne lands sjøfolk.

2018 – Næringsdepartementet starter utredning av spørsmålet i september.

2018 – LO, NSOF og NSF engasjerer i september Nordisk institutt for sjørett samt MENON etter samme mandat og tidsplan som regjeringens utredning.

2019 – I mai var to utredninger ferdig.

2020 – Lovforslag fra Arnesen med flere om hvordan en lov på sokkelen eksempelvis kan utformes

2020 – De rødgrønne på Stortinget ville gå rett på lov. Frp fikk flertall for å nedsette et nytt utvalg som ble kalt Holmefjord-utvalget.

2021 – I mars kom innstillingen fra Holmefjordutvalget.

2021 – I november, rett etter regjeringsdannelsen, varslet fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) lovforslag som skal behandles i 2022.

2022 – I juni sender Regjeringen lovforslaget som sikrer norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel ut på høring. Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) sier det et historisk lovforslag.  Administrerende direktør Hans Sande er storfornøyd og kaller det en modig handling.

2022 – 31. august, sjømannsorganisasjonene kommer med sine høringsinnspill. Håpet er at Stortinget behandler lovforslaget i løpet av 2023.