Alt du bør vite om norsk lønn i norske farvann

En avgjørende kampsak for norske sjøfolk

NSOF og de andre sjømannsorganisasjonene har lenge arbeidet for at det skal komme et lovforslag på bordet som sikrer at alle sjøfolk som seiler i norske farvann skal ha rett til samme lønn- og arbeidsvilkår.

Derfor var det stor glede da fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) la frem et forslag til en lov som skal fylle dette hullet i regelverket, 1. mai i 2024. Du kan lese forslaget her.

Lovens formål er å fremme et anstendig, seriøst og rettferdig arbeidsliv for alle som jobber om bord på skip som seiler i norske farvann. Alle disse skipene skal nå få et krav om å følge norske lønns- og arbeidsvilkår. Dette er et viktig skritt for å bli kvitt sosial dumping, som vil si at utenlandske arbeidstakere får dårlige lønn eller vilkår enn sine norske motparter - selv om de gjør samme jobb for samme arbeidsgiver.

En slik lov vil også være viktig for å sikre at norske rederier som bruker norsk arbeidskraft ikke blir utkonkurrert av utenlandske rederier med lavere lønn. Slik sikrer vi at norsk maritim næring er konkurransedyktig, og fortsetter å være verdensledende.

Derfor er ikke lovforslaget godt nok

Det er bra at regjeringen tar tak i denne viktige saken. Likevel er det flere hull i forslaget som ligger på bordet, som utgjør en betydelig svekking av det som egentlig er en historisk seier for den maritime næringen.

For to år siden hadde regjeringen et liknende forslag ute på høring. Den gang var lovforslaget strukturert som en egen særlov som kun skulle sikre norske lønns- og arbeidsvilkår for skip som går i norske farvann, samt på norsk sokkel. En særlov er en lov som kun gjelder for ett spesifikt rettsområde.

Denne gangen har regjeringen heller foreslått å utvide en eksisterende lov som skal sikre utenlandske arbeidstakere likeverdige lønnsvilkår i Norge, nemlig allmenngjøringsloven. Ved å utvide det gjeldende lovverket trenger man kun en forskrift. Det betyr at andre utfordringer i å sikre et seriøst arbeidsliv i maritime næringen utover kun lønn ikke tas tak i. Det betyr også at en fremtidig regjering kan fjerne forskriften kun ved et pennestrøk.

En viktig komponent i det nye lovforslaget er kompromisset om at bestemmelsene om lønn og arbeidsvilkår skal nedfelles i hver enkelt sektors lovgivning, i tillegg til forskriften som utvider allmenngjøringsloven. At forslaget forankres i bransjenes lover betyr at endringen ikke kan fjernes over natten som med en forskrift. Det sikrer større forutsigbarhet for sjøfolk. Likevel er dette kun et steg på veien mot å tette de hullene som gjenstår i å gi sjøfolkene en lov som dekker alle problemstillingene som er unike for arbeidslivet til sjøs.

Er loven i strid med EØS-regelverket?

I oktober 2024 gikk ESA (EFTA Surveillance Authority) ut og sa at det norske lovforslaget kan være i strid med EØS-regelverket. ESA er overvåkningorganet til frihandelsavtalen som gir de fire EØS-landene Norge, Island, Sveits og Liechtenstein tilgang til EUs frie marked. ESAs oppgave er å følge opp at EØS-avtalen overholdes i de fire landene.

Overvåkningsorganet mener at det nye lovforslaget om å gi alle sjømenn som seiler i norske farvann norsk lønn kan gå imot EØS-avtalens prinsipper om fri flyt av varer, personer og tjenester. ESA understreker at det ligger på Norges skuldre å bevise at den foreslåtte endringen ikke utgjør en urettmessig stor endring av EØS-regelverket.

Sammen med de andre sjømannsorganisasjonene, oppfordrer NSOF derfor regjeringen til å fortsette dialogen med ESA, slik overvåkningsorganet selv etterspør, og bevise at loven vil sikre likeverdige konkurransevilkår for norske sjøfolk, uten å gå på bekostning av EØS-avtalens bestemmelser.

Hva skjer nå?

Tidligere i høst ble lovforslaget sendt ut på høring, som vil si at interessenter i saken får mulighet til å komme med sine skriftlige innspill til myndighetene i form at av et høringssvar.

Sammen med LO, Sjømannsforbundet og forbundet Styrke har NSOF levert sitt høringssvar, hvor vi har pekt på de manglene forslaget har som hindrer det i å skape et pålitelig og seriøst arbeidsliv for alle sjøfolk i norske farvann. Nå vil Nærings- og Fiskeridepartementet, med fiskeri- og havministeren i spissen, vurdere alle innspillene som har kommet inn, både fra næringens organisasjoner og fra EFTA.

Om ikke lenge vil et revidert lovforslag presenteres. Da gjenstår det å se om myndighetene har lyttet til våre innspill og tettet hullene i det gjeldende forslaget.

Veien mot loven om norske lønns- og arbeidsvilkår

Den lange veien og alt arbeidet som ligger bak for å sikre likeverdige konkurransevilkår til sjøs:

2008 – Norsk Sjøoffisersforbund (NSOF), Norsk Sjømannsforbund (NSF) og Det norske maskinistforbund (Dnmf) reiste kravet om norske lønns- og arbeidsvilkår i offentligheten.

2010 – FAFO rapport 2010:08; Hvem kan seile sin egen sjø er klar, på oppdrag fra NSF og NSOF. 

2013 – Tiltakspakke 3 fra Stoltenberg II regjeringen – tiltak mot sosial dumping i skipsfarten kommer i mai.

2015 – Professor Henrik Ringbom kommer med en vitenskapelig artikkel om temaet i februar (National Employment Conditions and Foreign Ships – International Law Considerations).

2016 – Ordførerkampanje i regi av sjømannsorganisasjonene, som besøkte mer enn 70 kystkommuner og argumenterte for norske lønns- og arbeidsvilkår.

2016 – Sak i Stortinget om å be regjeringen utrede spørsmålet om det nasjonale handlingsrommet for å kunne kreve norske lønns- og arbeidsvilkår på kyst og sokkel i desember.

2017 – Enstemmig vedtak i Stortinget om å be regjeringen utrede spørsmålet om det nasjonale handlingsrommet for å kunne kreve norske lønns- og arbeidsvilkår på kyst og sokkel.

2017 – Professorene Finn Arnesen og Tarjei Bekkedal leverer rapport om EØS-rettens betydning for adgangen til å kreve at arbeidstakere på fartøyer i norske farvann tilstås norske lønns- og arbeidsvilkår. Den Internasjonale Transportarbeiderføderasjonen (ITF) gjennomfører en global kartlegging som viser at 67 prosent av verdens kyststater har iverksatt tiltak som sikrer likeverdige konkurransevilkår for egne lands sjøfolk.

2018 – Næringsdepartementet starter utredning av spørsmålet i september.

2018 – LO, NSOF og NSF engasjerer i september Nordisk institutt for sjørett samt MENON etter samme mandat og tidsplan som regjeringens utredning.

2019 – I mai var to utredninger ferdig.

2020 – Lovforslag fra Arnesen med flere om hvordan en lov på sokkelen eksempelvis kan utformes

2020 – De rødgrønne på Stortinget ville gå rett på lov. Frp fikk flertall for å nedsette et nytt utvalg som ble kalt Holmefjord-utvalget.

2021 – I mars kom innstillingen fra Holmefjordutvalget.

2021 – I november, rett etter regjeringsdannelsen, varslet fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) lovforslag som skal behandles i 2022.

2022 – I juni sender Regjeringen lovforslaget som sikrer norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel ut på høring. Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) sier det et historisk lovforslag.  Administrerende direktør Hans Sande er storfornøyd og kaller det en modig handling.

2022 – 31. august, sjømannsorganisasjonene kommer med sine høringsinnspill. Håpet er at Stortinget behandler lovforslaget i løpet av 2023.