Slik forstår du lønnsoppgjøret

Ved forbundsvise oppgjør er det lang tradisjon for at industrioverenskomsten er frontfaget. Industrioverenskomsten forhandles først i forbundsvise forhandlinger. Det er bred enighet om at konkurranseutsatt industri skal sette de økonomiske rammene for lønnsutviklingen. Dette er kjernen i frontfagsmodellen, som er viktig for norsk økonomi og sysselsetting. Tanken bak modellen er følgende: Hvis andre bransjer får øke sine lønnstillegg mer enn frontfaget, vil det legge press på konkurranseutsatte næringer og drive opp lønnsnivået der. Da vil norske virksomheter tape i konkurransen mot virksomheter i andre land, og Norge kan risikere å forverre sine konkurranseforhold - med arbeidsledighet og industridød som resultat

Ved samordnede oppgjør er det forhandlingene mellom LO og NHO som fungerer som frontfag.

Lønnsglidning

Lønnsglidning kalles også glidning. Dette er forskjellen mellom den lønnsveksten som er avtalt i et lønnsoppgjør og den som faktisk blir realisert (målt i ettertid), altså all lønnsøkning som registreres i statistikken utover det som direkte følger av tariffoppgjøret. Lønnsglidningen kan blant annet omfatte lønnstillegg som er gitt ved lokale forhandlinger i de enkelte bedrifter/rederi, rederitillegg, ansiennitetstillegg, økt fortjeneste på grunn av økt akkord eller økt bruk av skiftarbeid, økt ytelse ved prestasjonslønn, m.v.
Lønnsglidning beregnes i forbindelse med forhandlinger om den økonomiske rammen ved tariffoppgjør.

Overheng

Overheng er en prosentvis beregning, som beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av et år ligger over gjennomsnittsnivået for hele året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året. Lønnstillegg som gis sent i året, fører til større overheng til neste år enn tilsvarende tillegg som gis tidlig i året.
Overhenget er et element som regnes inn i den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret.

Etterslep

Etterslep uttrykker en lavere årslønnsvekst innenfor et tariffområde, når det sammenlignes med et annet område. Etterslep kalles også mindrelønnsutvikling.

I en del overenskomster - såkalte minstelønnsoverenskomster - forhandles det alltid lokalt i rederiet etter at de sentrale forhandlingene er ferdige. Hvor stor samlet lønnsøkning blir for hvert rederi og den enkelte sjømann vil ikke være klart før lokale forhandlinger er ferdige.

Det er i hovedsak i LO-NHO-området (innenriks) at forhandlingene skal skje på den måten.

I de lokale forhandlingene er det de tillitsvalgte som forhandler om lokale tillegg og ordninger. Forhandlingene skal ta utgangspunkt i fire kriterier:

• Rederiets økonomi.
• Rederiets produktivitet.
• Rederiets framtidsutsikter.
• Rederiets konkurranseevne.

I enkelte andre tariffområder er det åpning for at partene lokalt kan forhandle fram en "virksomhetstilpasset fastlønnsavtale". Det innebærer at man lokalt kan forhandle fram bedre betingelser for grupper av ansatte enn det som er bestemt i tariffavtale.

Hvilke krav som skal fremmes i et tariffoppgjør (hovedtariffavtaler) er det forhandlingsutvalget som avgjør, basert på føringer fra tariffkonferansen.

Forhandlingsutvalget for det enkelte oppgjør velges av og blant medlemmene på tariffkonferansen, og dels av styret. Forhandlingsutvalget har medlemmenes fullmakt til å godta eller avvise tilbud fra motparten, eller de kan velge å sende et forslag til uravstemning blant medlemmene

Avtalene med NHO Sjøfart forhandles på våren, gjerne med oppstart rundt påske. Dette er en del av LO-NHO-oppgjøret. Avtalene med Kystrederiene forhandles tidlig på høsten, og avtalene med Norges Rederiforbund (offshore m.fl.) i oktober/november.

Hvilken tariffavtale som gjelder for deg, avhenger av hvilken skipstype du jobber på og hvilken arbeidsgiverorganisasjon ditt rederi er tilknyttet. Sjekk ansettelsesavtalen din, eller logg på «min side» for å sjekke.

Partene i arbeidslivet er arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden. For arbeidstakere som er offiserer om bord på skip, er partene i arbeidslivet typisk deres arbeidstakerorganisasjon Norsk Sjøoffisersforbund og arbeidsgiverorganisasjoner som for eksempel NHO Sjøfart, Hurtigbåtforbundet, Sjømat Norge, Fiskebåt, Norges Rederiforbund eller Kystrederiene.

Når man snakker om lønnsdannelse, tenker vi både på de faktorer som er med på å definere lønnsnivået i samfunnet, og for den enkelte arbeidstaker gjennom en arbeidsavtale. Lønnsnivået defineres ved ansettelse og revideres normalt en gang i året gjennom forhandlinger mellom partene i arbeidslivet. Lønn for arbeidstakere fastsettes enten individuelt mellom den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver, eller gjennom en kollektiv avtale (tariffavtalen/overenskomsten). Slike avtaler forhandles på både lokalt (i bedriften) og sentralt (mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene) nivå. Individuell lønnsdannelse skjer gjennom en vurdering av den enkelte ansatte.

Forut for sentrale forhandlinger mellom LO og NHO, og senere forbundsvise forhandlinger, utarbeides det hvert år en analyse av et Teknisk Beregningsutvalg (TBU), der viktige faktorer i norsk økonomi, som prisvekst, sysselsetting, rentenivå og markedsutsikter, målsettes. Dette utvalget avgir sin innstilling til regjeringen, noe som gir en pekepinn for partene i arbeidslivet forut for årets lønnsforhandlinger.