Slik foregår tariffoppgjøret

Norsk Sjøoffisersforbund forhandler flere titalls tariffavtaler. Noen gjelder tusenvis av arbeidstakere og forhandles felles, med en stor arbeidstakerorganisasjon som motpart. Andre er små avtaler som gjelder en eller ti ansatte og forhandles direkte med bedriften.

Under finner du en oversikt over hvordan større tariffoppgjør vanligvis foregår - trinn for trinn. Det er tatt utgangspunkt i forhandlinger om Norsk Sjøoffisersforbunds større overenskomster.

Forberedelser

Rammen og grunnlaget for et tariffoppgjøret legges blant annet i "Teknisk Beregningsutvalg."

Oppsigelse av avtalen

Hvor lang tid en tariffavtale skal gjelde, står i avtalen. Det vanligste er to år. Fristen for å si den opp, står også i avtalen. Hvis avtalen ikke blir sagt opp innen fristen, gjelder den videre i ett år av gangen. Oppsigelse av en avtale betyr at det må forhandles om ny avtale. Det er disse forhandlingene som kalles for tariffoppgjøret. Tariffavtalen sies opp skriftlig - tradisjonelt fra arbeidstakersiden.

Forhandlingene begynner

Krav/forslag, som er utarbeidet på forhånd, utveksles. Hensikten er at partene og deres medlemmer skal få anledning til å gjøre seg kjent med innholdet før forhandlingene begynner. Deretter møtes partene til forhandlinger.

Hvis enighet oppnås

Hvis enighet oppnås kan enten resultatet ”vedtas over bordet” av forhandlerne på vegne av medlemmene, eller resultatet sendes i skriftlig form (protokoll med kommentarer) til de respektive medlemmer til avstemning. Forslaget kan sendes ut med eller uten forhandlingsutvalgenes anbefaling. Oppnås et ”ja”-flertall på begge sider, er ny tariffavtale kommet i stand for en ny tariffperiode.

Plassoppsigelse

Hvis det blir brudd i forhandlingene eller den ene parten svarer nei i en uravstemning, blir det varslet plassoppsigelser. En plassoppsigelse er en kollektiv oppsigelse av medlemmenes arbeidsavtaler, og er et varsel om at de ansatte vil gå til streik fra en bestemt dato, tidligst fra tariffavtalens utløp.

Tvungen megling

Arbeidstvistloven pålegger den som sier opp plassene å gi melding til Riksmekleren om dette. Hvis partene ikke har blitt enige om frivillig mekling, varsler Riksmekleren tvungen mekling så snart han har mottatt meldingen om plassfratredelse.

Riksmekleren nedlegger vanligvis innen to dager forbud mot å iverksette arbeidsnedleggelse før mekling er gjennomført. Når forbud mot arbeidsstans er lagt ned, skal meklingen så starte straks. Etter ti dager kan hver av partene kreve meklingen avsluttet. Deretter har mekleren fire dager på seg til å finne en løsning.

Dersom det fortsatt ikke er noen løsning fire dager etter at meklingen er forlangt avsluttet, blir det streik - eller arbeidskonflikt, som det formelt heter.

Gjenopptakelse av mekling

Når en arbeidskonflikt har pågått i 30 dager, er mekleren forpliktet til å gjøre nytt forsøk på mekling. Ofte gjøres det nye forsøk på mekling også før det har gått så lang tid.

Lønnsnemnda

Det hender at partene ikke blir enige ved mekling. De kan da bli enige om å la tvisten bli avgjort av frivillig lønnsnemnd. Hvis det ikke skjer, kan Stortinget vedta en særlov om at tvisten skal avgjøres av tvungen lønnsnemd. Lønnsnemnda er oppnevnt av Regjeringa. Begge partene er med. Det vedtaket lønnsnemnda gir, er bindende for begge parter. Saken kan ikke bringes inn for andre organer etter at den har vært behandlet av tvungen lønnsnemnd.

Meklerens oppgave

Kort beskrevet består meklerens arbeid i å finne fram til et forslag som partene kan bli enige om ”over bordet”, eller sende til ny avstemning. Meklerens forslag inneholder ofte en klausul om at forslaget må aksepteres der og da, og det er derfor sjelden anledning til en uravstemning over meklingsforslag.