Tilpasset skift

Tillitsvalgte i fergerederiene som har slike lokale avtaler, ble i begynnelsen av oktober bedt om å si opp avtalene. Alle berørte medlemmer skal ha fått grundig informasjon om denne saken via sin tillitsvalgte, og det er de tillitsvalgte som holder i denne prosessen framover.

For ti år siden ble det åpnet for alternative seilingsordninger lokalt i noen fergerederier. Forbundet har de siste årene erfart at avtalene sklir ut og ikke brukes etter intensjonen.
- Vi har jobbet hardt og lenge for å få til en avtale med NHO Sjøfart om en alternativ vaktordning knyttet til overenskomsten. Men underveis i forhandlingene oppdaget vi at ordningene som allerede er innført har ført til forskjellsbehandling, uklarhet, underminering av etablerte rettigheter i tariffavtalen og lavere bemanning, sier styreleder Marius Strømmen.

Jobber videre for en løsning

Styret i NSOF er tydelige på at de ønsker en sentral avtale om alternativ seilingsordning 1:2 der det er formålstjenlig. Dette er også forankret i resolusjoner fra landsmøtet i 2022. Styret ber de tillitsvalgte om å si opp dagens avtaler i forventning om at det kan bidra til fortgang i arbeidet med å få til en sentral avtale med NHO Sjøfart.
- Nå må vi gi tydelig beskjed om at vi ikke aksepterer måten dagens avtaler blir forvaltet av arbeidsgiverne og ta fram blanke ark, sier styreleder Marius Strømmen, som har vært direkte involvert i prosessen.

Rederiene misbruker ordningen
Årsaken til at styret i Norsk Sjøoffisersforbund har besluttet å si opp inngåtte avtaler, er at man siden 2020 har forsøkt å få etablert en sentral protokoll for å sikre ensartet praksis og sentral regulering av alternativ seilingsordning 1:2 i tillegg til skift og sjøvakt. Dette har ikke NHO sjøfart og rederiene imøtekommet. Styret valgte å ta beslutningen om at eksisterende lokale avtaler må avvikles fordi rederiene ikke har akseptert de vilkårene vi har stilt for en sentral avtale om alternativ seilingsordning 1:2. I tillegg er det underveis i prosessen avdekket ny eller endret praksis i flere rederier som har uthulet ordningen i forhold til det som var intensjonen med alternativ seilingsordning.

Ikke en del av overenskomsten
Den sentrale overenskomstene for ferge- og lokalfarten tillater to ulike arbeidstidsordninger; skiftordning/dagtidsordning og sjøvaktordning. I over ti år har noen få samband likevel brukt lokale avtaler om 1:2-ordninger. Det var de seilende og tillitsvalgte som ønsket slike ordninger blant annet fordi mange hadde lang pendlervei eller tilbragte sin fritid fra skift i hybelhus/leiligheter.

I 2022 sa flertallet av medlemmene i ferge- og lokalfarten ja til at NSOF skulle forsøke å forhandle fram en sentral prøveordning som åpnet for å kunne avtale 1:2-vaktsystem. NSOFs ledelse og tillitsvalgte gikk mange runder med motparten NHO Sjøfart for å få på plass detaljene i en avtale om alternativ vaktordning, uten å lykkes. Rederiene har ikke akseptert de vilkårene forbundet har stilt for en sentral avtale om alternativ seilingsordning 1:2. I tillegg er det underveis i prosessen avdekket ny eller endret praksis i flere rederier som har uthulet ordningen i forhold til det som var intensjonen med alternativ seilingsordning 1:2.

Oppsigelse av særavtaler følger en fast prosess som følger Hovedavtalens bestemmelser, og som begynner med krav om forhandlinger før avtalene kan sies opp. Videre er det ulike oppsigelsesfrister i avtalene som er inngått. Derfor vil det variere hvor lang tid det tar før de ulike lokale avtalene er avviklet.

Bakgrunn

Etter hovedforhandlingene i 2022 ble det satt ned et arbeidsutvalg som fikk i oppdrag fra styret å prøve å fremforhandle en sentral protokoll for regulering av en alternativ seilingsordning 1:2. Basert på innspillene fra em rådgivende uravstemmingen i 2022, ba styret arbeidsutvalget om å fortsette forhandlingene med NHO Sjøfart for å se om man kunne komme om en omforent protokoll.

Det har ikke lyktes partene å komme til en enighet i om ordningens innretning, til tross for langvarige forhandlinger. Underveis har det blitt avdekket forhold knyttet til implementering og praksis i rederier som allerede bruker en slik ordning, særskilt på bemanningssiden. Det har kommet fram at sjøvakt er erstattet med tilpasset ordning, noe som er brudd både på intensjon med forutsetningene for en 1:2-rotasjon og bemanningsforskriften.

Hvorfor 1:2
Skift og sjøvakt er ordninger som er regulert i overenskomstene mellom NSOF og NSOF Sjøfart. Alle sjøfolk som går på disse avtalene har samme grunnleggende lønn og rettigheter, uavhengig av hvilket rederi eller samband de jobber på. Grunnen til at flertallet av NSOFs medlemmer i 2022 sa ja til å åpne for et tredje alternativ, er at overenskomsten mangler en skiftordning som gir fleksibilitet for de med lang pendlervei og de som ønsker å jobbe mer konsentrert.

Personalmangelen i ferge og lokalfarten er stor. Vi ser et samfunn i endring med økt åpningstid, og rekruttering av personell som ikke er lokale. Anbudsregimet fører til endring i operatør oftere, og tilgang til mannskap er ofte utfordrende for den «nye» operatøren. Derfor bør det være en generell adgang til å avtale en 1:2-ordning på samband hvor det er mest hensiktsmessig for de ansatte å bo om bord sammenhengende en periode. Målet er å få vekk presset på dispensasjoner, reduserer arbeidsbelastningen og få lavere sykefravær. Slike ordninger kan også gjøre det mer attraktivt å jobbe i ferge- og lokalfarten og bidra til økt rekruttering.

Litt om historikken bak 1:2 ordningen
I overenskomstene for ferge- og lokalfarten står det under generelle bestemmelser at «Denne avtale gjelder skip som praktiserer skiftordning og dagtidsordning. Det kan i det enkelte rederi inngås avtale om sjøvaktordning for det enkelte skip.» Dette betyr at arbeidsgivere som er forpliktet av denne tariffavtalen i utgangspunktet skal bruke skiftordning/dagskiftordning. Hvis de ansatte og tillitsvalgte ønsker, kan det inngås avtale om bruk av sjøvaktordning. Den tredje ordningen – tilpasset skift, er ikke regulert i overenskomsten.

I 2010 innførte Tide Sjø en skiftordning som fikk navnet tilpasset skift. Det var de seilende og tillitsvalgte som ønsket denne ordningen blant annet fordi mange hadde lang pendlervei eller tilbragte sin fritid fra skift i hybelhus/leiligheter. Fordi en slik ordning ikke er regulert i tariffavtalen, måtte den lokale avtalen om tilpasset skift godkjennes av partene sentralt, det vil si NSOFs styre og arbeidsgiverorganisasjonen NHO Sjøfart. Etter 2010 har to andre rederier fått godkjent tilsvarende ordninger for noen skip og samband.

Under tariffoppgjøret i 2020 ble man enige om at tilpasset skift ikke burde fortsette å leve på siden av overenskomsten, men på sikt burde formaliseres som et tredje alternativ til skift i overenskomsten.

Før dette kunne tas inn i tariffavtalen og reguleres sentralt måtte man, med utgangspunkt i de lokale avtalene som allerede var inngått, bli enige om vilkårene for bruk av tilpasset skift. Arbeidet med dette fortsatte inn i neste tariffperiode, og i 2022 utpekte NSOFs styre et arbeidsutvalg med tillitsvalgte fra innenriksfarten som skulle forhandle fram en sentral protokoll for regulering av en alternativ seilingsordning 1:2, i første omgang som en prøveordning på to år.

Utvalget sendte et forslag til innholdet i en slik ordning på en rådgivende uravstemming blant medlemmene, og fikk bred støtte for å åpne for en prøveordning på to år.

Høsten 2023 ble det klart at det ikke lyktes partene å komme til enighet om ordningens innretning. Dette skyldtes blant annet at det ble avdekket mange problemer knyttet til implementering og praksis i rederier som allerede brukte ordningen, særskilt på bemanningssiden.