Vant rettsak om landlovnekt

Kompensasjon for landlovnekt på grunn av smittevernhensyn ikke er innbakt i fastlønnen. Dette har Arbeidsretten slått fast etter at LO og Norsk Sjøoffisersforbund tok Norges Rederiforbund til retten.

Publisert 03.07.2024

- Dette var en viktig avklaring og seier for forbundet, sier advokat Martha Nordal i NSOF, som bisto LO-advokatene som førte saken i Arbeidsretten på vegne av sjøfolkene.

- Vi vil over sommeren vurdere hvordan vi skal følge opp dette overfor Norges Rederiforbund og få avklart hvilke konsekvenser det får for dem som ble nektet landlov under pandemien, sier Nordal.

LO sak landlov

I rettsalen: Martha Nordal NSOF, LO-advokat Anne-Lise H. Rolland, Hans Sande, Bernhard Lie-Nielsen, Trond Løfgren (alle NSOF) og Line Heimstad, NSF.

LO sak landlov advokat

Dette er saken

Under covid-pandemien påla magen rederier de ansatte landlovnekt etter krav fra kunder og kommersielle aktører, og ikke som følge av påbud fra offentlige myndigheter.

Etter skipsarbeidsloven § 9-4 har sjøfolk som blir nektet å gå i land rett til en passende godtgjørelse. Norges Rederiforbund mente at denne godtgjørelsen var i innbakt i fastlønnen, gjennom fastlønnsavtalen fra 2008. LO og NSOF anførte at kun godtgjørelsen for såkalt stopptørn var innbakt i fastlønnen og at stopptørn var relatert til beredskapsvakt ombord og ikke til en generell landlovnekt som ikke har noe med beredskapsvakt å gjøre.

Sammen med advokatene i LO, tok Norsk Sjøoffisersforbund saken til arbeidsretten på vegne av sjøfolkene. Sjømannsforbundet og Maskinistforbundet var vitner i saken.

I dom av 1. juli 2024 ga Arbeidsretten LO og NSOF fullt medhold. Arbeidsretten konkluderte med at det ikke uten videre kan legges til grunn at fastlønnen generelt regulerer rett til kompensasjon for nektelse av rett til landlov. Arbeidsretten la videre til grunn at bruken av begrepet «stopptørn» tilsier en sammenheng med vakttjeneste.

Oppdateringer

Aktuelt