Mekling og streik

Hvilken tariffavtale som gjelder for deg, avhenger av hvilken skipstype du jobber på og hvilken arbeidsgiverorganisasjon ditt rederi er tilknyttet. Sjekk ansettelsesavtalen din eller logg på «min side» for å sjekke.

Avtalene med NHO Sjøfart forhandles på våren, gjerne med oppstart rundt påske. Dette er en del av LO-NHO-oppgjøret. Avtalene med Kystrederiene forhandles tidlig på høsten, og avtalene med Norges Rederiforbund (offshore m.fl.) i oktober/november.

Du kan ringe eller sende oss en e-post når som helst hvis det er noe i tariffavtalen du mener bør endres eller forbedres. Du kan også gi dine innspill til din tillitsvalgte som han eller hun kan ta med seg til tariffkonferansen som NSOF arrangerer i forkant av hovedoppgjøret for ditt tariffområde.

For en del tariffområder sender vi også ut en spørreundersøkelse i god tid før oppgjøret så alle får si sin mening. 

Husk at annethvert år er det mellomoppgjør. Da forhandles det bare om lønnsjustering, ikke de andre punktene i tariffavtalen.

Hvilke krav som skal fremmes i et tariffoppgjør (hovedtariffavtaler) er det forhandlingsutvalget, basert på føringer fra tariffkonferansen som avgjør.

Forhandlingsutvalget for det enkelte oppgjøret velges av og blant medlemmene på tariffkonferansen og dels av styret. Forhandlingsutvalget har medlemmenes fullmakt til å godta eller avvise tilbud fra motparten, eller de kan velge å sende et forslag til uravstemming blant medlemmene

Partene i arbeidslivet er arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden. For arbeidstakere som er offiserer om bord på skip så er partene i arbeidslivet typisk deres arbeidstakerorganisasjon Norsk Sjøoffisersforbund og arbeidsgiverorganisasjoner som for eksempel NHO Sjøfart, Hurtigbåtforbundet, Sjømat Norge, Fiskebåt, Norges Rederiforbund eller Kystrederiene.

Når man snakker om lønnsdannelse, tenker vi både på de faktorer som er med på å definere lønnsnivået i samfunnet, og for den enkelte arbeidstaker gjennom en arbeidsavtale. Lønnsnivået defineres ved ansettelse og revideres normalt en gang i året gjennom forhandlinger mellom partene i arbeidslivet. Lønn for arbeidstakere fastsettes enten individuelt mellom den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver, eller gjennom en kollektiv avtale (tariffavtalen/overenskomsten). Slike avtaler forhandles på både lokalt (i bedriften) og sentralt nivå (mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene). Individuell lønnsdannelse skjer gjennom en vurdering av den enkelte ansatte.

Forut for sentrale forhandlinger mellom LO og NHO og senere forbundsvise forhandlinger, utarbeides det hvert år en analyse av et Teknisk Beregningsutvalg (TBU) der viktige faktorer i norsk økonomi som prisvekst, sysselsetting, rentenivå og markedsutsikter, målsettes. Dette utvalget avgir sin innstilling til regjeringen, og gir en pekepinn for partene i arbeidslivet, forut for årets lønnsforhandlinger.

I en del overenskomster - såkalte minstelønnsoverenskomster - forhandles det alltid lokalt i rederiet etter de sentrale forhandlingene er ferdige. Hvor stor samlet lønnsøkning blir for hvert rederi og den enkelte sjømann vil ikke være klart før lokale forhandlinger er ferdige. 

Det er i hovedsak i LO-NHO-området (innenriks) at forhandlingene skal skje på den måten. 

I de lokale forhandlingene er det de tillitsvalgte som forhandler om lokale tillegg og ordninger. Forhandlingene skal ta utgangspunkt i fire kriterier;

• Rederiets økonomi.
• Rederiets produktivitet.
• Rederiets fremtidsutsikter.
• Rederiets konkurranseevne.

I enkelte andre tariffområder er åpning for at partene lokalt kan forhandle frem en "virksomhetstilpasset fastlønnsavtale.". Det innebærer at man lokalt kan forhandle fram bedre betingelser for grupper av ansatte enn det som er bestemt i tariffavtale. 

Når du har vært medlem av NSOF i minst fire måneder, kan du bli tatt ut i streik og får rett på streikebidrag. Streikebidrag er ikke en fast sats - streikebidragets størrelse fastsettes av styret fra gang til gang når det er varslet streik. 

Medlemmer som vil melde seg ut av forbundet i forbindelse med streik, er ikke fri for sine forpliktelser. Det vil si at de må fortsatt betale kontingent og delta i streiken. Utmeldingen vil bli effektuert når konflikten er over.

En streikende arbeidstaker skal som hovedregel ikke oppholde seg på arbeidsplassen. Arbeidsgiver kan nekte adgang til arbeidsplassen. Foreligger arbeidsgivers samtykke, har streikevakter adgang til arbeidsplassen.

Etter at konflikt er inntrådt vil en komite bestående av representanter fra de berørte parter vurdere og eventuelt innvilge søknader om dispensasjon fra konflikten.

Fastsatt og avtalt ferie før den kollektive oppsigelsen foreligger, vil vanligvis kunne avvikles. Feriegodtgjørelse skal utbetales. Ferie som allerede er under avvikling ved streikens utbrudd, kan gjennomføres. Dersom ferien ikke er fastsatt før plassoppsigelsen, kan du ikke regne med å få avviklet denne så lenge streiken varer.

Er du sykemeldt av lege før streiken iverksettes skal du ikke tas ut i streik før friskmelding foreligger. Blir du syk etter at du er tatt ut i streik, har du ikke rett til sykepenger så lenge streiken varer, men mottar streikebidrag.

Arbeidsgivers plikt til å betale lønn og annen godtgjørelse til de som er tatt ut i streik faller bort. Arbeidstakeren har imidlertid krav på å få utbetalt opptjent lønn, feriepenger m.v. I stedet for lønn får den streikende streikebidrag fra Norsk Sjøoffisersforbund i henhold til gjeldende styrevedtak.

Dette avhenger av skipets type og rute. Når konflikt inntrer fortsetter skipet normalt til sin faste liggeplass eller til den nærmeste havn som skipsføreren/rederiet vurderer som sikker. Nærmere informasjon om hvordan man skal forholde seg på det enkelte skip vil bli sendt ut via tillitsvalgt/rederi kort tid etter uttaket av skip er gjort.

Etter at skipet kommer til havn skal skipet og maskineriet sikres. De arbeidstakere som omfattes av konflikten forlater deretter skipet med mindre de blir beordret til fortsatt å være om bord for å sikre skipet et sikkert opplegg.

Dette avhenger av skipets type og rute. Når konflikt inntrer fortsetter skipet normalt til sin faste liggeplass eller til den nærmeste havn som skipsføreren/rederiet vurderer som sikker. Nær

Bedrifter som må permittere deler av arbeidsstyrken fordi noen streiker, må varsle 14 dager før permittering iverksettes. I tariffavtalen er det imidlertid åpnet for å gi betinget permitteringsvarsel 14 dager i forkant av en eventuell streik. Hvis arbeidsgiver sender ut et betinget permitteringsvarsel, kan du dermed være permitter den dagen streiken trer i kraft.

Vis solidaritet med de streikende! Husk at de som er tatt ut i streik, streiker for fellesskapet! Du som ikke er tatt ut i streik har rett og plikt til å fortsette ditt vanlige arbeid som før. Du skal ikke, og kan ikke pålegges å utføre arbeide de streikende skulle utført.

Dersom Norsk Sjøoffisersforbund tar deg/ditt skip ut i en streik, løses du fra plikten til å jobbe, men du står til forbundets disposisjon når du normalt skulle vært om bord. Under streiken er det kun tillitsvalgte og forbundet som har direkte kontakt med arbeidsgiver. Utbetalingen av lønn stopper. Du får i stedet streikebidrag fra forbundet så snart du kan dokumentere at du har blitt trukket i lønn. Skjema for søknad om streikebidrag får du fra forbundet sentralt. Satsenes for streikebidrag vedtas av forbundets styre. Det er Norsk Sjøoffisersforbund som gir beskjed om når streiken er over og arbeidet gjenopptas. De arbeidstakere som har vært omfattet av konflikten har ved konfliktens avslutning rett og plikt til å gjenoppta arbeidet i h.h. t. de oppsatte turnus og skiftplaner. Arbeidstakeren anses gjeninntatt i tjenesten fra og med det tidspunktet han meldte seg til tjeneste igjen. Er du i tvil, kontakt forbundet eller din tillitsvalgt.