Dette ville medlemmene vite om NOR-oppgjøret

Uken før NOR-forhandlingene møtte NSOF mange medlemmer til digitale møter om det forestående oppgjøret. Om lag 70 deltok til sammen på de to møtene, som begge hadde samme agenda. Webinarene ble ledet av avdelingsleder Trond Løfgren, bistått av administrerende direktør Hans Sande og seniorrådgiver Stig Olaisen. Under finner du en oppsummering av de viktigste temaene som ble berørt og spørsmålene som ble stilt og besvart under webinarene.

Hvilken betydning har frontfaget for dette tariffoppgjøret?

På begge webinarene ble begreper som frontfag, glidning og overheng gjennomgått.
- Grunnen til at vi må snakke om disse begrepene, er for å kunne sammenligne epler med epler og pærer med pærer, forklarte Trond Løfgren.

Når vi sammenligner oss med lønnsøkningen for f.eks. industrien eller sykepleiere de siste ti årene, må vi ha tunga rett i munnen. Rammen for frontfaget i 2024 var på 5,2 prosent, men bare drøyt 2 prosent av dette utgjorde tariffillegget, resten var overheng og glidning.

Rammen for frontfaget beskriver hvor mye arbeidsgivernes samlede lønnskostnader skal øke dette året sammenlignet med foregående, ikke nødvendigvis hvor mye hver enkelt ansatt får i direkte lønnstillegg.

Frontfaget også er et mål på hvor mye lønnstillegg den konkurranseutsatte industrien tåler i lønnsvekst. Resultatet fra frontfagsforhandlingene vil i Norge være retningsgivende for hva som kan forventes oppnådd i forhandlinger, mekling eller konflikt når det gjelder de øvrige overenskomstene. Så lenge man over tid følger frontfagets utvikling, er det akseptert både lokale variasjoner og at man enkelte år har en høyere eller lavere ramme enn frontfaget.

Hvorfor trekkes f.eks. årstillegg inn i lønnsoppgjøret?

Når f.eks. lønnsøkningen for industrien, sykepleiere eller lærere beskrives, er vanligvis overheng og lønnsglidning inkludert. Løfgren nevnte at lokale forhandlinger og økt tjenestetillegg som følge av økt ansiennitet i arbeidsstokken kan være eksempler på økte lønnsutgifter som gir såkalt lønnsglidning. Skal man sammenligne våre oppgjør med andre oppgjør hvor lønnsglidning er en faktor, må man også inkludere lønnsglidning i våre beregninger, fortalte Løfgren.

Hvordan ligger vi an lønnsmessig før oppgjøret?

Særlig for offshore er det snakket mye om ettervirkningene av nulloppgjørene for ti års tid siden, da det var krise i næringen og sikring av arbeidsplasser var førsteprioritet.

- Det er gode tider i næringen nå, og vi forventer nok et godt oppgjør i år. De siste tre årene har vi hatt mulighet til å ta igjen en del av etterslepet, forklarte NSOF i webinarene og viste til sammenligning av lønnsstatistikk for flyterigg og offshore (se graf under).

- Men det er viktig å huske på at de sentrale oppgjørene ikke gir hele bildet, minnet Trond Løfgren om under det siste webinaret. Vi er klar over at flere under de krevende årene under offshorekrisen også opplevde å gå ned i lønn, blant annet som følge av at fartøyene ble satt ned i lønnsklasse. Derfor vil lønnsgapet for noen være større enn det statistikken for sentrale oppgjør viser. 

Hva krever vi i år?

Det kommende NOR-oppgjøret gjelder nesten 2000 NSOF-medlemmer i alle stillinger regulert i ni ulike tariffavtaler, pluss kadettavtalen. Basert på innspill fra hundrevis av medlemmer og i tariffkonferansen, har vi med oss en lang liste med krav inn i forhandlingene. Noen gjelder alle 2 000 medlemmer, andre er særkrav for enkelte avtaler.

Blant de viktigste kravene finner vi:

• Generelt tillegg – styrke våre medlemmers kjøpekraft.
• Nattillegg – kompensasjon for den ulempe det er å jobbe natt.
• Bedre vilkår for dem som opererer utenfor nordeuropeisk farvann.

For NOR-registrerte passasjerskip i Nord- og Østersjøfart, er blant annet bedre kompensasjon for ekstratjeneste et viktig krav, i tillegg til generelt tillegg.

Andre viktige krav vi har på lista er blant annet bedring i satsene for kadettavtalen og bedre permisjonsrettigheter.

Hvorfor legger dere ikke ut hele kravlista?

Når vi ikke legger ut hele kravlista på forhånd, er det av taktiske årsaker, forklarte Løfgren under webinarene. Vi må ha rom for å føre reelle forhandlinger. Det betyr at forhandlingsutvalget må kunne vekte og prioritere løpende etter hvert som vi blir kjent med motpartens vilje til å innfri de ulike kravene våre. Noen ganger må vi droppe et krav underveis, fordi det blir for kostbart eller umulig å få gjennom. Andre ganger må vi omprioritere hvis det åpner det seg nye muligheter.

Hvorfor krever vi ikke bare f.eks. 15 prosent lønnsøkning?

Forhandlingsutvalgets oppgave er å løpende vurdere hvor høyt generelt tillegg det er realistisk å få forhandlet fram, sett i forhold til verdien av de andre kravene vi kommer med. Jo færre andre krav som har stor kostnad for rederiene, jo høyere generelt tillegg kan vi kreve og forvente.

Løfgren viste til tariffavtalebestemmelsen om «de fire kriterier», som er kjørereglene for hva det skal forhandles på: rederienes økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne. Går vi for hardt ut, eller ikke er villige til å føre reelle forhandlinger, ender oppgjøret raskt i mekling, streik og i ytterste konsekvens tvungen lønnsnemnd.

Bør vi streike mer?

Fra deltakerne på begge møtene kom det spørsmål om NSOF har vært tøffe nok i forhandlinger de siste årene, og om vi burde streiket mer.

Så lenge vi er i direkte forhandlinger med rederiene, kan vi sette all vår styrke bak kravene. Derfor prioriterer vi å jobbe hardt for å finne løsninger over forhandlingsbordet. Hvis vi bryter forhandlingene, involverer vi andre parter i oppgjøret. Det velger vi bare når situasjonen er helt låst. Løfgren minnet i webinarene om at meklerens jobb er å finne en løsning, ikke ta den ene eller den andres side. Mekleren ser ofte til frontfaget, og det er ikke er gitt at en mekling gir bedre resultat enn det man kan oppnå i direkte forhandlinger.

NSOF er selvsagt villig til å streike når det er nødvendig. Streik er et mektig våpen, og målet med en streik er å ramme arbeidsgiversiden så hardt økonomisk at de gir etter for ett eller flere krav. Men fordi vi representerer en samfunnskritisk sektor, rammes også andre parter, og vi risikerer at en streik kan ende i tvungen lønnsnemnd, hvor et regjeringsoppnevnt utvalg avgjør oppgjøret. Derfor bruker vi streikevåpenet kun når vi vurderer at det er verdt risikoen.

Sterkest sammen eller alene?

Under webinaret kom det spørsmål om hvorfor sjømannsorganisasjonene ikke er slått sammen og forhandler felles. De viktigste kravene har vi avstemt oss imellom på forhånd, fortalte Løfgren. Slik får vi felles forhandlingsstyrke, samtidig som hvert forbund har mulighet for å framme særkrav for sin profesjon.