Maritimt regelverk må moderniseres

Det er Nærings- og fiskeridepartementet som har ansvaret for mye av regelverket som gjelder for sjøfolk og skipsfart. Sjømannsorganisasjonene og LO har i perioden 2019-2023 hatt løpende kontakt med departementet for å få i gang en skikkelig gjennomgang og modernisering av regelverket.

Departementet har etter flere møter og innspill med organisasjonene bedt om en detaljering av hva det som bør endres og forbedres.

Fire grunner

I en oppsummering til departementet i september 2023 beskriver Sjømannsorganisasjonene situasjonen slik:

Det er flere grunner til at det maritime lovverket vurderes. For det første så var det forutsatt av lovgiver når skipsarbeidsloven kom at den skulle følges tett og evalueres, uttrykkelig ble ansvarsplasseringen og fravær av regler om innleie pekt på.

For det andre har arbeidsmiljøloven fått flere forbedrede rettigheter for arbeidstakere for øvrig, uten at de samme rettighetene er innført for sjøfolk. Dette har på nytt medført at det har oppstått en avstand mellom skipsarbeidslovens rettigheter og arbeidsmiljølovens rettigheter, som er uheldig, og som ikke kan forklares med særegne forhold til sjøs.

For det tredje var det et enstemmig Holmefjord-utvalg som ba regjeringen om å foreslå endringer i lov om tilskudd for maritim sysselsetting, med hovedformål om at loven får et materielt innhold.

For det fjerde mener vi det skipssikkerhetslovens anvendelse for utenlandske skip bør ses nærmere på. Loven gjelder som utgangspunkt utenlandske skip, men i de fleste forskrifter fastsatt i medhold av loven er dette prinsippet fraveket.

Tre lover

Etter organisasjonenes syn er det flere lover som må revideres, men de foreslår å starte med følgende tre lover:

Evaluering av skipsarbeidsloven

I skipsarbeidsloven gis arbeidstakere svakere vern på en del sentrale punkter. Som eksempler kan nevnes:

• Det er ikke adgang til å bli stående i stilling ved omtvistede oppsigelser fra arbeidsgiver side, uten at retten eventuelt avsier en kjennelse om dette.
• Reglene om virksomhetsoverdragelse gir svakere vern enn etter arbeidsmiljøloven. Reglene i skipsarbeidsloven om virksomhetsoverdragelse har utelatt flere viktige verneregler som finnes i arbeidsmiljøloven. Det er behov for at yrkestransportloven endres slik at også ambulansebåter omfattes av reglene om virksomhetsoverdragelse i aml. Skipsarbeidsloven mangler regler om innleie. Arbeidsmiljøloven inneholder en rekke bestemmelser som beskytter innleide ansatte. Innleiereglene er under endring, og denne rettsutviklingen må også vurderes for skipsfartens vedkommende. I proposisjon Prop. 14 L (2022–2023) foreslås det endringer knyttet til lovens arbeidstakerbegrep og arbeidsgiveransvar i konsern, samt andre viktige endringer. Disse bør også innføres i skipsarbeidsloven.
• I Prop. 48 LS (2022–2023) foreslo regjeringen et forbud mot trakassering og mobbing i arbeidsmiljøloven. Nærings- og fiskeridepartementet mente at et slikt forbud ikke var nødvendig i skipsarbeidsloven fordi ulike bestemmelser i lovverket (bl.a. § 22 og sal. § 1) i dag innebærer et forbud. Vi mener det vil være et viktig signal fra lovgiver å nedfelle et klart forbud, ikke minst med tanke på undersøkelser som har avdekket uakseptable forhold i næringen.
• Varslingsregler er styrket og presisert i arbeidsmiljøloven uten at tilsvarende endringer er gjort i skipsarbeidsloven.

Lov om tilskuddsordningen må endres og få et reelt innhold

Tilskuddsordningen for sjøfolk må lovfestes på en slik måte at det i lov er gitt et minstenivå for tilskuddet for det enkelte. I Holmefjordutvalget var det enighet om at ordningen måtte sikres. Satsene må lovfestes, f.eks. ved kobling til Folketrygdens grunnbeløp eller liknende.

Skipssikkerhetsloven

I skipssikkerhetsloven er det som nevnt en hovedregel om at loven gjelder utenlandske fartøy, men slik er ikke forskriftsverket lagt opp. Vi mener dette må ses på for å sikre et tilsvarende sikkerhetsnivå for norske og utenlandske skip som opererer i norske farvann og på norsk sokkel.

Sjømannsorganisasjonene mener alle disse tre lovene kan evalueres og revideres samtidig og har foreslått for departementet at det opprettes et trepartsutvalg for å utvikle nytt lovverk.

Andre regelverksendringer sjømannsorganisasjonene mener det er behov for er

• Å innføre regler om at offentlig kontrollerte foretak som kjøper inn tjenester i norske farvann påser at hele leverandørkjeden har norske lønns- og arbeidsvilkår.
• Endring i NIS-loven om fartsområdebegrensninger.
• Endring i NIS-lovens regler om
• Etablering av Norsk Maritimt Helseregister, slik at vi får opprettet et helseregister for sjøfolk.