Når har du egentlig ferie?

Meld fra hvor du skal, er en kjent fjellvettregel og til tider har den også sin verdi i et arbeidsforhold. Det er ikke slik at du har en rapporteringsplikt ovenfor arbeidsgiver med hensyn på alt hva du foretar deg når du har fri, og det er et viktig prinsipp at du skal ha råderett over egen fritid, men det kan også ha sine fordeler om arbeidsgiver er gjort kjent med store begivenheter i din avspaseringsperiode. Eksempel på dette kan være en stor familiebegivenhet eller en større utenlandsferie.

Arbeidsgiver har i mange tilfeller anledning til å endre på turnus eller beordre ansatte om bord i friperioder. Og mange sjøfolk opplever at dette skjer ekstra ofte om sommeren. Kan du si nei hvis arbeidsgiver vil ha deg om bord når du hadde planlagt ferie?

- Hvis du kan dokumentere at du har underrettet arbeidsgiver om hvilke friperioder du for eksempel skal på en reise som ikke kan endres, og aller helst at du har avtalt med arbeidsgiver at du vil avvikle din hovedferie i løpet av den aktuelle frituren, har du bedre kort på hånda dersom arbeidsgiver plutselig endrer turnus eller ber deg stå i jobb i perioder du hadde planlagt ferie, sier avdelingsleder Trond Løfgren.

– Selv i slike tilfeller finnes det situasjoner hvor arbeidsgiver likevel kan beordre deg på jobb, men da stiller du i det minste sterkere med tanke på å få dekket de kostnader dette har påført deg.

Hans avdeling får mange spørsmål fra fortvilte medlemmer om dette i løpet av sommeren, og hadde gjerne sett at arbeidsgivere var flinkere til å fastsette når den faktiske ferien skulle avvikles.

– Det også mange familier hvor eksempelvis ektefelle planlegger sin ferie ut fra når sjømannen har sin fritur, og da kan det være ekstra viktig med god dialog med arbeidsgiver slik at du reduserer sannsynligheten for at disse planene plutselig må endres som følge av at arbeidsgiver ber deg stå ekstra.

Tradisjonelt har systemet vært at sjøfolk har hatt lange seilingsperioder med tilhørende avspasering og ferie/fritid hjemme. De fleste tariffavtaler har særegne bestemmelser om ferie og avvikling av ferie basert på dette, og fastsetter at avspaseringsperiodene/friperiodene inkluderer den lov- og avtalebestemte ferie.

Utgangspunktet er at det er arbeidsgiver som fastsetter når ferie avvikles, og at arbeidstaker skal underrettes mist to måneder før den tar til, men ofte gjøres dette ikke. Innen noen tariffområder skilles det på fri og ferie ved at friperioden utvides med en uke om sommeren. For de tilfellene hvor det er vanskelig å skille mellom fri og ferie, kan arbeidstaker ta kontakt med arbeidsgiver og forsøke å komme til en avtale om at en avspasering/friperiode vernes som hovedferieperiode på 18 virkedager.

Mer om sjøfolk og ferie

Alle arbeidstakere har rett på ferie. Dette gjelder uavhengig av stillingstype og ansettelsesforholdets lengde. Dette blir regulert i ferieloven.

Teksten er hentet fra «juristen har ordet» ved Martha Nordal - Maritim Logg sommer 2023.

Formål

Ferielovens formål er å sikre at alle arbeidstakere får ferie årlig. Etter ferielovens § 2 er en arbeidstaker «enhver som utfører arbeid i annens tjeneste». I tillegg skal ferieloven sikre den enkelte arbeidstaker mulighet til å være fraværende fra arbeidet i perioden. Hensynet bak ferieinstituttet er at man skal ha helt fri og det er en viktig del av vernebestemmelsene som gjelder i norsk arbeidsliv.

Foreloven gjelder for arbeidstakere på skip og arbeidstakere på fiskefartøy.

Det er i ferieloven! 2 nr. 2 gitt opplysning om at nærmere bestemmelser om ferie efor arbeidstakere på skip er angitt i egen forskrift. Dette har vært ansett nødvendig på grunn av forholdene i sjøfarten. Forskriften kan allikevel ikke avvike fra ferieloven 5 nr 1, 2, 3 og 4 første ledd om feriefritidens lengde og ferieloven § 10 nr. 2 og 3 om prosentsatsene for feriepenger.

«Ferieforskriften».

Ferieforskriften gjelder for enhver arbeidstaker som omfattes av skipsarbeidsloven. Forskriften åpner opp for at hovedferiedagene for arbeidstakere på skip utenriks sjøfart kan gis utenfor hovedferieperioden etter ferieloven. Det vil si utenfor perioden mellom 1. juni og 30. september. Bakgrunnen for denne fravikelsen er gjort av hensyn til seilingsperiodene. For selv om seilingsperiodene for de fleste skip i utenriks sjøfart nå er kortere enn tidligere, er det likevel praktisk sett ikke gjennomførbart å avvikle all ferie om sommeren.

I tillegg inneholder ferieforskriften bestemmelser om ferieavvikling under fødsels- og omsorgsperiomisjon, opptjening av feriepenger under sykdom, fødsels- og omsorgspermisjon mv., utbetaling av feriepenger, herunder utbetalingsmåte og trekk i feriepenger og fravikelighet.

Tariffavtaler og ferieforskriften

Tradisjonelt har systemet vært at sjøfolk har hatt lange seilingsperioder med tilhørende avspasering og ferie/fritid hjemme. De fleste tariffavtaler har særegne bestemmelser om ferie og avvikling av ferie basert på dette, og fastsetter at avspaseringsperiodene/friperiodene inkluderer den lov- og avtalebestemte ferie. Dette er i tråd med fravikelighetsbestemmelsen i forskriften.

Ferieavvikling

Utgangspunktet er at det er arbeidsgiver som fastsetter når ferie avvikles, og at arbeidstaker skal underrettes mist to måneder før den tar til. Derimot åpner ferieloven for at arbeidsgiver kan fastsette feie med kortere friste dersom det foreligger «særlige grunner». Da ferie til arbeidstakere på skip er inkludert i avspasering-/friperiodene, an det være vanskelig å skille hva som er ferieperiode og hva som er avspaserings-/friperiode. Innen noen tariffområder fremkommer dette ved at friperioden utvides med en uke om sommeren. For de tilfellene hvor det er vanskelig å skille, kan arbeidstaker ta kontakt med arbeidsgiver og forsøke å komme til en avtale om at en avspasering/friperiode vernes som hovedferieperiode på 18 virkedager.

Ferie over 60 år

Ferieloven §5 nr. 2 gir arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret en ekstraferie på 6 virkedager. Det er arbeidstaker som bestemmer når denne ekstraferien skal avvikles og om den skal tas samlet eller en og en dag av gangen.

Feriepenger

Hovedregelen i ferieloven er at feriepenger opptjenes i ett år, omtalt som opptjeningsåret, og utbetales det neste, omtalt som ferieåret.

De fleste tariffavtaler innenfor skipsfarten fastsetter at ferien inngår i den månedlige hyrebetalingen. Det innebærer at sjøfolk får vanlig månedhyre gjennom hele året.