Utfasing av farledsbevis for russiske navigatører

Norsk Sjøoffisersforbund har over tid advart mot sikkerhetsrisikoen sjøfolk fra autoritære regimer langs kysten utgjør. NSOF har videre anbefalt myndigheter å stramme inn praksis knyttet til konkrete sikkerhetstiltak og vurderinger, herunder farledsbevis knyttet til navigatører.

I sommer besluttet regjeringen endelig at de ønsker å begrense muligheten for russiske navigatører til å føre større skip uten los i norske farvann. Dette skal gjøres gjennom en endring i lospliktforskriften. Endringsforslaget ble sendt på høring til næringen, med svarfrist 25. august.

Les om høringen her

NSOF har nå sendt inn sitt høringssvar, hvor vi støtter regjeringens overordnede intensjon i forslaget. I svaret til Nærings- og fiskeridepartementet skriver Sjøoffisersforbundet videre

1. Fartøy under 70 meter
Plikten til farledsbevis opphører for fartøy under 70 meter. NSOF mener det også bør etableres konkrete vurderingskriterier for fartøyene under 70 meter. Det bør etableres mekanismer som sikrer at fartøy under denne grensen ikke automatisk fritas for relevante sikkerhetsvurderinger. Enkelte fartøy under 70 meter kan operere i sensitivt område, og sikkerhetsvurderinger bør derfor ikke utelukkende være basert på størrelse.

2. Behov for styrking av lostjenesten
Forslaget forutsetter at lostjenesten fortsatt skal være en sentral sikkerhetsmekanisme langs norskekysten. NSOF mener det da er helt nødvendig å styrke lostjenesten både faglig og ressursmessig, slik at tjenesten har kapasitet til å ivareta skjerpede krav til sikkerhet og beredskap.

3. Mulighet for å nekte farledsbevis ut fra sikkerhetsvurderinger
NSOF mener det er behov for at forskriften gir eksplisitt hjemmel for å kunne nekte farledsbevis dersom navigatører har tilknytning til andre autoritære regimer hvor risikoen for sikkerhetsbrudd er dokumentert. Det må være mulig for norske myndigheter å legge til grunn overordnede trusselvurderinger i slike vurderinger. Dette gjelder særlig navigatører med bakgrunn fra regimer hvor etterretningstjenester har dokumentert aktiv interesse for kritisk infrastruktur i Norge, herunder maritim infrastruktur.

I denne sammenheng viser vi til Politiets sikkerhetstjeneste sin Nasjonale trusselvurdering 2025, hvor det eksplisitt pekes på den maritime sektoren som et sårbart område for påvirkningsoperasjoner og etterretningsaktivitet fra fremmede stater. PST skriver blant annet: "Fremmede stater, særlig autoritære regimer, vil i økende grad forsøke å kartlegge og påvirke sårbar infrastruktur i Norge. Dette inkluderer aktivitet i tilknytning til havner, farleder og maritim logistikk."

På bakgrunn av dette mener NSOF det bør etableres en eksplisitt hjemmel til å foreta sikkerhetsmessige skjønnsvurderinger når farledsbevis vurderes.

4. Styrking av tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk
Avslutningsvis vil vi bemerke at tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk må videreutvikles og styrkes. Ordningen har som tydelig mål å sikre norsk maritim kompetanse og rekruttering, samtidig som den sikrer norske rederier like konkurransevilkår. Ved å intensivere denne støtten, sikrer man på sikt en robust flåte av norske navigatører og sjøfolk, med nødvendig innsikt i både norsk regelverk og sikkerhetskultur. Dette bidrar til bedre kvalitet, høyere beredskap og løpende etterlevelse av sikkerhetsstandarder i næringen.