Veien mot loven om norske lønns- og arbeidsvilkår

Høsten 2024 ble et nytt lovforslag sendt ut på høring, som vil si at interessenter i saken fikk mulighet til å komme med sine skriftlige innspill til myndighetene i form av et høringssvar. Sammen med LO, Sjømannsforbundet og forbundet Styrke pekte NSOF i sitt høringssvar på de manglene forslaget hadde, som var til hinder for å å skape et pålitelig og seriøst arbeidsliv for alle sjøfolk i norske farvann. Nærings- og fiskeridepartementet, med fiskeri- og havministeren i spissen, har vurdert alle innspillene som har kommet inn, både fra næringens organisasjoner og fra EFTA. Et revidert lovforslag kommer våren 2025.

Den lange veien og alt arbeidet som ligger bak for å sikre likeverdige konkurransevilkår til sjøs:

2008 – Norsk Sjøoffisersforbund (NSOF), Norsk Sjømannsforbund (NSF) og Det norske maskinistforbund (Dnmf) reiser kravet om norske lønns- og arbeidsvilkår i offentligheten.

2010 – FAFO rapport 2010:08 Hvem kan seile sin egen sjø? er klar, på oppdrag fra NSF og NSOF.

2013 – Tiltakspakke 3 fra Stoltenberg II-regjeringen – Tiltak mot sosial dumping i skipsfarten – kommer i mai.

2015 – Professor Henrik Ringbom kommer med en vitenskapelig artikkel om temaet i februar (National Employment Conditions and Foreign Ships – International Law Considerations).

2016 – Ordførerkampanje i regi av sjømannsorganisasjonene, som besøker mer enn 70 kystkommuner og argumenterer for norske lønns- og arbeidsvilkår.

2016 – Sak i Stortinget om å be regjeringen utrede spørsmålet om det nasjonale handlingsrommet for å kunne kreve norske lønns- og arbeidsvilkår på kyst og sokkel i desember.

2017 – Enstemmig vedtak i Stortinget om å be regjeringen utrede spørsmålet om det nasjonale handlingsrommet for å kunne kreve norske lønns- og arbeidsvilkår på kyst og sokkel.

2017 – Professorene Finn Arnesen og Tarjei Bekkedal leverer rapport om EØS-rettens betydning for adgangen til å kreve at arbeidstakere på fartøyer i norske farvann tilstås norske lønns- og arbeidsvilkår. Den Internasjonale Transportarbeiderføderasjonen (ITF) gjennomfører en global kartlegging, som viser at 67 prosent av verdens kyststater har iverksatt tiltak som sikrer likeverdige konkurransevilkår for egne lands sjøfolk.

2018 – Næringsdepartementet starter utredning av spørsmålet i september.

2018 – LO, NSOF og NSF engasjerer i september Nordisk institutt for sjørett samt Menon etter samme mandat og tidsplan som regjeringens utredning.

2019 – I mai er to utredninger ferdig.

2020 – Lovforslag fra Arnesen med flere om hvordan en lov på sokkelen eksempelvis kan utformes.

2020 – De rødgrønne på Stortinget vil gå rett på lov. Frp får flertall for å nedsette et nytt utvalg, som blir kalt Holmefjord-utvalget.

2021 – I mars kommer innstillingen fra Holmefjordutvalget.

2021 – I november, rett etter regjeringsdannelsen, varsler fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) lovforslag som skal behandles i 2022.

2022 – I juni sender Regjeringen lovforslaget som sikrer norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel ut på høring. Lovforslaget kom ikke videre etter høringsrunden.

Lovforslaget strukturert som en egen særlov, som kun skulle sikre norske lønns- og arbeidsvilkår for skip som går i norske farvann, samt på norsk sokkel. En særlov er en lov som kun gjelder for ett spesifikt rettsområde. I 2024 foreslo regjeringen heller å utvide en eksisterende lov, som skal sikre utenlandske arbeidstakere likeverdige lønnsvilkår i Norge, nemlig allmenngjøringsloven. Ved å utvide det gjeldende lovverket trenger man kun en forskrift. Organisasjonene mente dette betød at andre utfordringer for å sikre et seriøst arbeidsliv i den maritime næringen utover kun lønn ble tatt tak i.

2024 - Regjeringen sender et nytt forslag på høring. Her blir det foreslått å utvide en eksisterende lov, som skal sikre utenlandske arbeidstakere likeverdige lønnsvilkår i Norge, nemlig allmenngjøringsloven. Arbeidstakerorganisasjonene er svært kritiske i sine høringssvart

Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss la fram et forslag til en lov om norske lønns- og arbeidsvilkår. Dette var andre gang hennes regjering tok tak i denne viktige saken, likevel var det flere hull i forslaget og basert på innspill fra næringen valgte Regjeringen ikke å sende forslaget videre til Stortinget, men å gå enda en runde.

En viktig komponent i 2024-forslaget var kompromisset om at bestemmelsene om lønn og arbeidsvilkår skal nedfelles i hver enkelt sektors lovgivning, i tillegg til forskriften som utvider allmenngjøringsloven. At forslaget forankres i bransjenes lover betyr at endringen ikke kan fjernes over natten, som med en forskrift. Det sikrer større forutsigbarhet for sjøfolk.

I oktober 2024 gikk ESA (EFTA Surveillance Authority) ut og sa at det norske lovforslaget kan være i strid med EØS-regelverket. ESA er overvåkningsorganet til frihandelsavtalen som gir de fire EØS-landene Norge, Island, Sveits og Liechtenstein tilgang til EUs frie marked. ESAs oppgave er å følge opp at EØS-avtalen overholdes i de fire landene. Overvåkningsorganet mener at det nye lovforslaget om å gi alle sjømenn som seiler i norske farvann norsk lønn kan gå imot EØS-avtalens prinsipper om fri flyt av varer, personer og tjenester. ESA understreker at det ligger på Norges skuldre å bevise at den foreslåtte endringen ikke utgjør en urettmessig stor endring av EØS-regelverket. Sammen med de andre sjømannsorganisasjonene, oppfordret NSOF derfor regjeringen til å fortsette dialogen med ESA, slik overvåkningsorganet selv etterspurte, og bevise at loven vil sikre likeverdige konkurransevilkår for norske sjøfolk, uten å gå på bekostning av EØS-avtalens bestemmelser.

Et revidert lovforslag kommer våren 2025.