Sjømannsfradrag og distansekrav: Krever endringer i vilkårene for rett til fradrag

Bakgrunn

LO og sjømannsorganisasjonene har lenge krevd at regjeringen bidrar til å løse en langvarig usikkerhet som truet sysselsetting av norske sjøfolk i nærskipsfarten. 

Sjømannsfradraget er hovedsakelig begrunnet i hensynet til den enkelte sjømanns personlige, sosiale forhold, og skal gi kompensasjon for lange fravær fra hjemmet. For å ha krav på et eget sjømannsfradrag må sjøfolk være til sjøs på skip i fart i minimum i 130 dager i inntektsåret. Et annet krav er at fartøyets utseilte distanse må overstige 30 nautiske mil, med last. Dette distansekravet har ført til at flere grupper sjøfolk har stått i fare for å miste sjømannsfradraget og at noen typer skip kunne falle ut av tilskuddsordningen for sjøfolk. Dette  ville svekket konkurransekraften til rederier som drifter med norske betingelser. Rederiene som velger det norske ordinære flagget og derved norske lønns- og arbeidsvilkår utgjør styrken i den maritime næringen.

- De er avgjørende at regjeringen nå lander saken og finner en god løsning som sikrer at ordningen treffer de som tjenestegjør om bord på skipet. For sjøfolka er det fraværet som har betydning, ikke om skipet fører last eller returnerer fra oppdrag. Innholdet i distansekravet bør endres, fordi det fremstår som uhensiktsmessig og lite egnet til å ivareta formålet, sa organisasjonene under det intense politiske arbeidet for å få til en endring i regelverket. 

– Denne saken har tatt lang tid og skapt mye usikkerhet for rederier og sjøfolk. Vi har jobbet med saken siden den nye praktiseringen ble varslet i 2019. Nå kan en langdryg sak med mye usikkerhet landes, til fordel for sysselsetting av norske sjøfolk og styrking av norske rederiers konkurransekraft-, uttaler LO-lederen til Fri Fagbevegelse én måned før regjeringens framleggelse av statsbudsjettet for 2024. 

Ny praksis

I 2019 kom Skatteetaten med ny og strammere tolkning av hvordan reglene for sjømannsfradraget skulle forstås og skattedirektoratet har det siste året begynt å føre tilsyn hvor de legger den nye tolkning av regelverket til grunn. I dette lå det en kraftig skjerping av hvem som kvalifiserte for å få sjømannsfradraget.

Da regelen om distansekravet kom i 2006 ble det i regelverksutformingen sagt at distansekravet «samsvarte med formålet med sjømannsfradraget, som er å kompensere for de fysiske og psykiske ulempene det er å arbeide på sjøen. Hvis kravet til utseilt distanse blir satt for lavt, vil arbeid om bord på slike skip i stor grad kunne være sammenliknbart med arbeid på land. Slikt arbeid bør ikke gi rett til sjømannsfradrag (…).»  

Nå, 17 år senere, tolker skattemyndighetene distansekravet slik at utseilt distanse er avstanden langs den direkte skipsleia fra turens utgangspunkt til det anløpsstedet som ligger lengst bort. Det betyr at en ved beregningen av utseilt distanse ser bort fra anløp underveis og tilbaketur uten last. Det tas altså ikke hensyn til skipes totale utseilte distanse per dag eller hvor lenge sjøfolkene er borte fra hjemmet. Denne endringen av praksis medfører ikke bare at en rekke grupper sjøfolk kan miste sjømannsfradraget, men også at skip faller ut av tilskuddsordningen for sjøfolk. Rederienes rett til refusjon under tilskuddsordningen er nemlig betinget av at de ansatte på fartøyene er berettiget til sjømannsfradrag. Dermed kan rederiene få sterkt svekket konkurranseevne, noe som igjen kan svekke sysselsettingen av sjøfolk.

Sjømannsorganisasjonene og LO har presset på få å få til en endring av regelverket for å unngå at kravet om utseilt distanse gjorde at mange ikke kvalifiserte til sjømannsfradrag. 

Les også:
Krever svar fra regjeringen om sjømannsfradraget: Fri fagbevegelse 01.09.2023