Skip to the content

Pensjon for sjøfolk - de viktigste reglene

Hva er forskjellen på alderspensjon fra Folketrygden, sjømannspensjon, tjenestepensjon og privat AFP? Pensjon for sjøfolk kan være komplisert, men her er en oversikt over de viktigste ordningene.

For de fleste sjøfolk vil det være i hovedsak fem ulike pensjonsordninger arbeidstakere på norske skip vil være omfattet av (i tillegg til eventuelle private pensjonssparinger):

  1. Alderspensjon fra Norsk Folketrygd
  2. Sjømannspensjon gjennom Pensjonstrygden for sjømenn
  3. Privat AFP (gjelder dem som er med i "ny" inntektsbasert sjømannspensjon)
  4. Obligatorisk tjenestepensjon (OTP).
  5. Tidligere arbeidsgiverfinansierte pensjonsordninger (som nå gjerne har blitt fripoliser)
Alderspensjon fra Folketrygden

En obligatorisk forsikrings- og pensjonsordning som omfatter i hovedsak alle norske statsborgere og som tidligst kan tas ut fylte 62 år. Pensjonene i folketrygden blir fastsatt og regulert hvert år i forhold til folketrygdens grunnbeløp, ofte kalt G. Folketrygden administreres av Arbeids- og velferdsetaten (NAV) og finansieres av medlemsavgift (skatt), arbeidsgiveravgift og tilskudd fra staten. Se www.nav.no/no/person/pensjon/alderspensjon

Sjømannspensjon

Stortinget vedtok høsten 2019 å endre sjømannspensjonen fra 1. januar 2020. Denne lovendringen gjelder de som er født i 1970 og senere, samt de som tidligere ikke hadde hatt opptjening av sjømannspensjon. Arbeidstakere født før 1970 og som har opptjent fartsmåneder i sjømannspensjonen før 1. januar 2020 ble derfor ikke berørt av endringene. De følger de gamle reglene fullt ut.

Den gamle ordningen kommer til utbetaling i perioden 60-67 år og kalles gjerne den fartstidsbaserte sjømannspensjonen da størrelsen på utbetalingene avhenger av din opptjente fartstid.

Den nye ordningen kan tidligst tas ut ved fylte 62 år og må minimum tas ut over 7 år. Størrelsen på utbetalingene avhenger av din inntekt, og den nye ordningen kalles derfor for den inntektsbaserte sjømannspensjonen.

For mer informasjon om sjømannspensjon og hvilke regler som gjelder, se pensjonstrygden for sjømenn sine nettsider www.pts.no

Privat AFP

De som er født i 1970 eller senere som gjennom ny sjømannspensjon får 62 års pensjonsalder vil som en konsekvens av dette fra samme tidspunkt kunne tre inn i den private AFP-fellesordningen ved at bestemmelsene om avtalefestet pensjon (AFP) nå er inntatt i våre tariffavtaler. AFP kan tas ut ved 62 år og utbetales livsvarig. Privat AFP må ikke forveksles med Offentlig AFP som gjelder dem som har jobbet i offentlig sektor.

For mer informasjon om privat AFP og hvilke regler som gjelder, se www.afp.no/soker/hva-er-afp/

Obligatorisk tjenestepensjon (OTP)

Innskuddspensjon

Arbeidsgivere plikter å ha en tjenestepensjonsordning for sine arbeidstakere (NB! Sjømannspensjon eller AFP regnes ikke som en obligatorisk tjenestepensjon). Pensjonen skal utbetales som tillegg til folketrygdpensjon og eventuelle andre offentlige pensjoner i en periode etter pensjonering.

I forbindelse med at sjømannspensjonen ble lagt om i 2020, ble også de obligatoriske tjenestepensjonsordningene endret på de fleste av våre tariffavtaler. Den ble i den forbindelse i de aller fleste tariffavtaler fremforhandlet en innskuddsordning som innebærer at bedriftene betaler 3% innskudd av lønn fra første krone opp til 7,1 G og 15 % innskudd av lønn mellom 7,1 G og 12 G, med andre ord en 3/15-ordning. (G = grunnbeløpet i folketrygden, kr 106 399 pr 1. mai 2021)

Tidligere tilleggspensjonsordninger

Frem til pensjonsomleggingen i 2020, hadde vi i de fleste tariffavtaler en tilleggspensjonsordning (blant annet Norges Rederiforbunds NRT-ordning som var godkjent som en OTP-ordning). Dette var en ytelsespensjonsordning som kom som et tillegg til sjømannspensjon fra 60 til 67, og hadde 30 års opptjeningstid. Tariffestet tilleggspensjon sammen med sjømannspensjon skulle utgjøre 60 prosent av sluttlønn i perioden 60 til 67 år - forutsatt at man hadde full opptjening (30 år) i begge ordningene. Tidligere opptjening i disse ordningene er nå omgjort til fripoliser.

Fordeler ved ny tjenestepensjonsordning

I de gamle tilleggspensjonsordningene var det kun mulig å tjene opp pensjon frem til fylte 60 år. I en innskuddsordning vil man derimot fortsette å opptjene pensjon dersom man jobber utover fylte 60 år. Sammenlignet med disse tilleggspensjonsordningene vil derfor en innskuddsordning videre være mer fleksibel for den enkelte ansatte, blant annet hva gjelder investeringsvalg, samt at den ansatte selv har større innflytelse på utbetalingsperiode og starttidspunkt. Innskuddspensjonen vil også sikre den ansatte en pensjonsytelse i tillegg til Folketrygden etter 67 år.

De fleste av disse gamle tilleggspensjonsordningene ga heller ingen arverett til etterlatte dersom den ansatte døde. Med innskuddspensjon får den ansatte derimot eierskap til midlene som spares fortløpende. Dersom den ansatte faller fra før hele pensjonsbeholdningen er utbetalt, vil gjenstående midler tilfalle arvingene. Fleksibiliteten i tilleggspensjonsordningene med hensyn på jobbskifter ble også merkbart dårligere de siste årene, blant annet fordi muligheten for å ta med seg tidligere opptjening og fortsette på denne hos ny arbeidsgiver ikke lenger var tilstede.

En fripolise basert på NRT-ordningen vil kunne tas ut fra fylte 60 år og utbetalingene vil være et resultat av inntektsnivå og opptjeningstid i ordningen. Det som er opptjent i innskuddsordningen kan som nevnt tas ut tidligst ved fylte 62 år.

Hva bør jeg som skipsarbeider gjøre?

Vi anbefaler våre medlemmer å besøke tre nettsider for å få informasjon om sin pensjon:

  1. Vi anbefaler deg å logge deg inn på nettsidene til Pensjonstrygden for Sjømenn for å se hva som er registrert på deg når det gjelder sjømannspensjon (herunder registrert fartstid) og hvilke muligheter du har til å ta ut dette. Nettsiden deres er pts.no. På denne nettsiden finner du også en del spørsmål og svar knyttet til sjømannspensjonen.
  2. Videre bør du sjekke nettsiden til Norsk Pensjon, norskpensjon.no, for å få oversikt over resten av dine arbeidsgiverfinansierte pensjonsordninger. Her vil eksempelvis finne dine OTP-ordninger og kan enkelt sjekke navn på gjeldende pensjonsleverandør(er), sjekke investeringsprofil, innskuddssats og pensjonsbeholdning, mm. (NB! Sjømannspensjonen kommer ikke opp på nettsidene til norskpensjon.no på en spesielt god måte, og du må derfor «legge til» de utbetalingene som du finner på PTS sine sider.)
  3. Selv om alderspensjon fra Folketrygden også fremkommer på sidene til Norsk pensjon, anbefaler også vi å besøke nav.no for å oversikt over folketrygdpensjonen. NAV kan også hente inn informasjon om øvrige pensjonsrettigheter fra nettsidene til Norsk Pensjon (se ovenfor), men for enkelhets skyld og for bedre oversikt, anbefaler vi å bruke alle tre nettsidene.
  4. Husk å melde fra til forbundet når du slutter å seile slik at du betaler riktig kontingent.