Sentrale begreper i lønnsoppgjøret

Et lønnsoppgjør er mye mer enn en forhandling mellom en arbeidsgiverorganisasjon og en arbeidstakerorganisasjon. Det er mange mekanismer som styrer lønnsdannelsen og mange forhold som påvirker din lønnsvekst. 

Oppdatert 23.02.22

Lønnsdannelse
Når vi snakker om lønnsdannelse, tenker vi både på de faktorer som er med på å definere lønnsnivået i samfunnet, og for den enkelte arbeidstaker gjennom en arbeidsavtale.
Lønnsnivået defineres ved ansettelse. Lønnsnivået revideres normalt en gang i året gjennom forhandlinger mellom partene i arbeidslivet. Lønn for arbeidstakere fastsettes, enten individuelt mellom den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver, eller gjennom en kollektiv avtale (tariffavtalen/overenskomsten). Individuell lønnsdannelse skjer gjennom en vurdering av den enkelte ansatte.
Forut for sentrale forhandlinger mellom LO og NHO og senere forbundsvise forhandlinger, utarbeides det hvert år en analyse av et Teknisk Beregningsutvalg (TBU) der viktige faktorer i norsk økonomi som prisvekst, sysselsetting, rentenivå og markedsutsikter, målsettes. Dette utvalget avgir sin innstilling til regjeringen, og gir en pekepinn for partene i arbeidslivet, forut for årets lønnsforhandlinger.

Partene i arbeidslivet
Partene i arbeidslivet er arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden. For arbeidstakere som er offiserer om bord på skip så er partene i arbeidslivet typisk deres arbeidstakerorganisasjon Norsk Sjøoffisersforbund og arbeidsgiverorganisasjoner som for eksempel NHO Sjøfart, Norges Rederiforbund eller Kystrederiene.

Tariffavtale
For medlemmer i NSOF blir lønns- og arbeidsvilkår som oftest regulert gjennom tariffavtaler samt skipsarbeidsloven, skipssikkerhetsloven eller arbeidsmiljøloven. En tariffavtale er i arbeidstvistloven definert som en avtale om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold, som f eks arbeidstid, pensjon, forsikring, velferdsordninger og andre forhold innenfor helse, miljø og sikkerhet. En tariffavtale er en overenskomst inngått mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening.

Hovedavtale
De overordnede hovedavtalene inneholder bestemmelser om forholdet mellom tariffpartene, herunder medbestemmelsesrett og fremgangsmåten ved tarifforhandlinger.

Normallønnsavtale
En tariffavtale kan være en normallønnsavtale eller minstelønnsavtale. En normallønnsavtale er en tariffavtale der lønns- og arbeidsbetingelsene er forutsatt å ikke skulle avvikes hverken opp eller ned. Normallønnsavtalens lønnsnivåer forandles hvert år mellom partene, og øvrige betingelser revideres hvert annet år. Typisk for våre medlemmer vil dette gjelde NOR-overenskomstene mellom NSOF og Kystrederiene eller Norges Rederiforbund.

Minstelønnsavtale
En tariffavtale basert på minstelønn, gir de tillitsvalgte i en bedrift/rederi rett til å forhandle om bedre lønns- og arbeidsvilkår lokalt med egen arbeidsgiver (lokale forhandlinger). Det er ikke adgang til å forhandle dårligere betingelser lokalt enn de som er nedfelt sentralt i overenskomsten. Også her forhandles tariffavtalens lønnsbetingelser hvert år mellom de sentrale partene partene, og øvrige betingelser revideres hvert annet år.

Lønnsglidning
Lønnsglidning kalles også glidning. Dette er forskjellen mellom den lønnsveksten som er avtalt i et lønnsoppgjør og den som faktisk blir realisert (målt i ettertid). All lønnsøkning som registreres i statistikken utover det som direkte følger av tariffoppgjøret. Lønnsglidningen kan blant annet omfatte lønnstillegg som er gitt ved lokale forhandlinger i de enkelte bedrifter/rederi, rederrtillegg, ansiennitetstillegg, økt fortjeneste på grunn av økt akkord eller økt bruk av skiftarbeid, økt ytelse ved prestasjonslønn.mv.
Lønnsglidning beregnes i forbindelse med forhandlinger om den økonomiske rammen ved tariffoppgjør.

Frontfag
Ved forbundsvise oppgjør er det lang tradisjon for at Industrioverenskomsten er frontfaget. Industrioverenskomsten forhandles først i forbundsvise forhandlinger. Det er bred enighet om at konkurranseutsatt industri skal sette de økonomiske rammene for lønnsutviklingen. Dette er kjernen i frontfagsmodellen og er viktig for norsk økonomi og sysselsetting. Tanken bak modellen er følgende: Hvis andre bransjer får øke sine lønnstillegg mer enn frontfaget, vil det legge press på konkurranseutsatte næringer og drive opp lønnsnivået der. Da vil norske virksomheter tape i konkurransen mot virksomheter i andre land, og Norge kan risikere å forverre sine konkurranseforhold med arbeidsledighet og industridød som resultat
Ved samordnede oppgjør er det forhandlingene mellom LO og NHO som fungerer som frontfag.

Overheng

Overheng er en prosentvis beregning som beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av et år ligger over gjennomsnittsnivået for hele året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året. Lønnstillegg som gis sent i året, fører til større overheng til neste år enn tilsvarende tillegg som gis tidlig i året.
Overhenget er et element som regnes inn i den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret.

Etterslep
Etterslep uttrykker en lavere årslønnsvekst innenfor et tariffområde når det sammenlignes med et annet område. Etterslep kalles også mindrelønnsutvikling.