Ordliste - tariffoppgjøret A til Å
Forslag som partenes forhandlere under et tariffoppgjør anbefaler vedtatt ved en eventuell uravstemming.
Enhver sammenslutning av arbeidsgivere eller arbeidsgiveres foreninger, når den har det formål å vareta arbeidsgivernes interesser overfor deres arbeidstakere.
Lov som blant annet pålegger partene å forsøke mekling før de setter i verk arbeidskamp og regulerer prosedyrer og tidsfrister for gjennomføring av meklingen.
Dersom utsiktene til å oppnå enighet om ny avtale ikke er til stede, kan begge eller en av partene kreve forhandlingene brutt og varsle plassoppsigelse (streik).
Medlemmenes avstemning over et forhandlings- eller meklingsforslag.
Enhver sammenslutning av arbeidstakere eller arbeidstakeres foreninger, når sammenslutningen har det formål å ivareta arbeidtakernes interesser overfor deres arbeidsgivere.
Riksmeklerens myndighet til å forby arbeidsstans (streik) inntil offentlig mekling er avsluttet.
Forhandlingsrett vil si den rett de ansatte og bedriften har til gjennom sine tillitsvalgte og organisasjoner å kreve forhandlinger med motparten om lønns- og arbeidsvilkår.
De som er pekt ut til å forhandle på vegne av medlemmene i et tariffoppgjør.
Lovbestemt og/eller avtalefestet plikt til å avstå fra alle former for arbeids-kamp/aksjoner i tariffperioden.
Partene kan avtale bruk av Rikslønnsnemnda for å løse en tvist. Partene kan også bli enige om å sette sammen en annen nemnd for å løse tvisten.
Lønnstillegg til alle innenfor en tariffavtale, enten i form av en prosentvis økning i lønnssatsene eller som et kronetillegg.
Tariffavtale mellom hovedorganisasjonene. Den regulerer en rekke felles spørsmål av generell karakter og dekker derfor flere tariffområder. Den inngår som del 1 i de enkelte bransjevise tariffavtaler (overenskomster). Hovedavtalene regulerer blant annet tvistebehandling, tillitsvalgtes rettigheter og plikter, informasjon, samarbeid og medbestemmelse osv.
En tvist mellom arbeidsgiver/arbeidsgiverforening og en fagforening om opprettelse eller fornyelse av en tariffavtale.
Hel eller delvis arbeidsstans som arbeidsgivere iverksetter for å tvinge fram løsning av en interessetvist.
Lønnsforhandlinger mellom partene på den enkelte bedrift med hjemmel i tariffavtale. Eventuelle lokale lønnstillegg kommer i tillegg til eventuelle generelle tillegg.
Streik eller lockout som kan iverksettes etter at lovbestemte frister er overholdt, eventuelt mekling er forsøkt.
Frivillig lønnsnemnd betyr at tariffpartene fraskriver seg retten til selv å avslutte forhandlinger, f.eks. fordi de ser at de ikke kommer til noen løsning selv etter mekling. Resultatet blir da overlatt til en tredje part for avgjørelse. Myndighetene har oppnevnt en egen nemnd som kan ta seg av slike saker.
Forhandlinger om lønnsreguleringer (med rett til å bruke streik/lockout) for annet avtaleår i en toårig tariffperiode.
Minstelønnssatser for de forskjellige arbeidstakergrupper. Arbeidsgiver kan gi den enkelte personlig tillegg på grunnlag av dyktighet, erfaring og kvalifikasjoner. Motsatsen er normallønnsavtale.
Tariffavtale hvor lønnssatsene for de forskjellige arbeidstakergrupper ikke skal avvikes verken oppover eller nedover.
Finner sted når en av partene i avtaleforholdet sier opp avtalen. Oppsigelsen skal være skriftlig. Oppsigelsen må ha funnet sted innen visse frister, ellers gjelder avtalen videre.
En adgang arbeidsgiver i visse tilfelle har til midlertidig å oppheve lønns- og arbeidsplikt, uten av arbeidsavtalen bortfaller.
Det antall plassoppsagte som tas ut i streik. Plassfratredelse må meldes senest fire dager før meklingen må avsluttes.
Arbeidsavtaler for medlemmene av en arbeidstakerorganisasjon sies opp kollektivt for å kunne iverksette streik. Ved brudd i forhandlinger om ny eller revidert tariffavtale vil som regel arbeidstakersiden gå til plassoppsigelse. Plassoppsigelsen varsles Riksmekleren, som innkaller partene til mekling. Riksmeklingsmannen skal umiddelbart få melding om plassoppsigelsen, slik at han kan innkalle partene til mekling.
Nyttig om forhandling og streik
Tariffoppgjør område for område
Her får du status i tarifforhandlingene tariffområde for tariffområde.
Tariffoppgjøret - slik foregår det
Her er tariffoppgjøret trinn for trinn fra tariffkonferanse til forhandling, mekling og streik.
Sentrale begreper forklart
Glidning, overheng, samordnet oppgjør og minstelønnsavtaler. Her finner du forklaring på mange sentrale begreper knyttet til tariffoppgjør.
Ordliste - tariffoppgjøret A til Å
Lønnsnemnd og plassfratredelse, vet du hva det betyr? Her er uttrykkene du bør kjenne.
Nyttig å vite om forhandling, streik og permittering
Informasjon om hvordan du som medlem av Norsk Sjøoffisersforbund skal forholde deg under forhandlinger eller hvis det er varslet streik i ditt tariffområde eller i andre fagforeninger på din arbeidsplass.
Streik - vanlige spørsmål
Hvordan skal du forholde deg hvis det er varslet streik, og hva skjer når streiken er et faktum? Her finner du de viktigste svarene.
Informasjon til medlemmene under et oppgjør
Mange medlemmer savner informasjon om hva som kreves og hva som skjer under forhandling og mekling. Her er noen av grunnene til at det kommer lite informasjon under veis.
Skipsarbeidsloven
Arbeidstvistloven
Lov om lønnsplikt ved permittering
Permitteringslønnsloven