Skip to the content

Ordliste - tariffoppgjøret A til Å

​Her er en oversikt over vanlige ord og uttrykk i forbindelse med tariffoppgjør, forhandling og streik
​Anbefalt forslag
Forslag som partenes forhandlere under et tariffoppgjør anbefaler vedtatt ved en eventuell uravstemming.
 
Arbeidsgiverforening
Enhver sammenslutning av arbeidsgivere eller arbeidsgiveres foreninger, når den har det formål å vareta arbeidsgivernes interesser overfor deres arbeidstakere.
 
Arbeidstvistloven
Lov som blant annet pålegger partene å forsøke mekling før de setter i verk arbeidskamp og regulerer prosedyrer og tidsfrister for gjennomføring av meklingen.
 
Brudd (i forhandlingene)
Dersom utsiktene til å oppnå enighet om ny avtale ikke er til stede, kan begge eller en av partene kreve forhandlingene brutt og varsle plassoppsigelse (streik).
 
(Ur)avstemning
Medlemmenes avstemning over et forhandlings- eller meklingsforslag.
 
Fagforening
Enhver sammenslutning av arbeidstakere eller arbeidstakeres foreninger, når sammenslutningen har det formål å ivareta arbeidtakernes interesser overfor deres arbeidsgivere.
 
Forbud mot arbeidsstans
Riksmeklerens myndighet til å forby arbeidsstans (streik) inntil offentlig mekling er avsluttet.
 
Forhandlingsrett
Forhandlingsrett vil si den rett de ansatte og bedriften har til gjennom sine tillitsvalgte og organisasjoner å kreve forhandlinger med motparten om lønns- og arbeidsvilkår.
 
Forhandlingsutvalg
De som er pekt ut til å forhandle på vegne av medlemmene i et tariffoppgjør.
 
Fredsplikt
Lovbestemt og/eller avtalefestet plikt til å avstå fra alle former for arbeids-kamp/aksjoner i tariffperioden.
 
Frivillig lønnsnemnd
Partene kan avtale bruk av Rikslønnsnemnda for å løse en tvist. Partene kan også bli enige om å sette sammen en annen nemnd for å løse tvisten.
 
Generelt tillegg
Lønnstillegg til alle innenfor en tariffavtale, enten i form av en prosentvis økning i lønnssatsene eller som et kronetillegg.
 
Hovedavtale
Tariffavtale mellom hovedorganisasjonene. Den regulerer en rekke felles spørsmål av generell karakter og dekker derfor flere tariffområder. Den inngår som del 1 i de enkelte bransjevise tariffavtaler (overenskomster). Hovedavtalene regulerer blant annet tvistebehandling, tillitsvalgtes rettigheter og plikter, informasjon, samarbeid og medbestemmelse osv.
 
Interessetvist
En tvist mellom arbeidsgiver/arbeidsgiverforening og en fagforening om opprettelse eller fornyelse av en tariffavtale.
 
Lockout (arbeidsstengning)
Hel eller delvis arbeidsstans som arbeidsgivere iverksetter for å tvinge fram løsning av en interessetvist.
 
Lokale forhandlinger
Lønnsforhandlinger mellom partene på den enkelte bedrift med hjemmel i tariffavtale. Eventuelle lokale lønnstillegg kommer i tillegg til eventuelle generelle tillegg.
 
Lovlig arbeidskamp
Streik eller lockout som kan iverksettes etter at lovbestemte frister er overholdt, eventuelt mekling er forsøkt.
 
Lønnsnemnd
Frivillig lønnsnemnd betyr at tariffpartene fraskriver seg retten til selv å avslutte forhandlinger, f.eks. fordi de ser at de ikke kommer til noen løsning selv etter mekling. Resultatet blir da overlatt til en tredje part for avgjørelse. Myndighetene har oppnevnt en egen nemnd som kan ta seg av slike saker.
 
Tvungen lønnsnemnd må vedtas av Stortinget som egen lov. Dette betyr at myndighetene bestemmer at tvisten skal avgjøres ved lønnsnemnd, normalt Rikslønnsnemnda. Internasjonale konvensjoner setter klare grenser for bruk av tvungen lønnsnemnd. De kan bare gripe inn i arbeidskonflikten dersom konflikten setter liv, helse og personlig sikkerhet i fare for hele eller deler av befolkningen.
 
Mellomoppgjør
Forhandlinger om lønnsreguleringer (med rett til å bruke streik/lockout) for annet avtaleår i en toårig tariffperiode.
 
Minstelønnsavtale
Minstelønnssatser for de forskjellige arbeidstakergrupper. Arbeidsgiver kan gi den enkelte personlig tillegg på grunnlag av dyktighet, erfaring og kvalifikasjoner. Motsatsen er normallønnsavtale.
 
Normallønnsavtale
Tariffavtale hvor lønnssatsene for de forskjellige arbeidstakergrupper ikke skal avvikes verken oppover eller nedover.
 
Oppsigelse av tariffavtale
Finner sted når en av partene i avtaleforholdet sier opp avtalen. Oppsigelsen skal være skriftlig. Oppsigelsen må ha funnet sted innen visse frister, ellers gjelder avtalen videre.
 
Permittering
En adgang arbeidsgiver i visse tilfelle har til midlertidig å oppheve lønns- og arbeidsplikt, uten av arbeidsavtalen bortfaller.
Betinget permittering: Bedrifter som må permittere deler av arbeidsstyrken fordi noen streiker, må varsle 14 dager før permittering iverksettes. I tariffavtalen er det imidlertid åpnet for å gi betinget permitteringsvarsel 14 dager i forkant av en eventuell streik. 
 
Plassfratredelse
Det antall plassoppsagte som tas ut i streik. Plassfratredelse må meldes senest fire dager før meklingen må avsluttes.
 
Plassoppsigelse
Arbeidsavtaler for medlemmene av en arbeidstakerorganisasjon sies opp kollektivt for å kunne iverksette streik. Ved brudd i forhandlinger om ny eller revidert tariffavtale vil som regel arbeidstakersiden gå til plassoppsigelse. Plassoppsigelsen varsles Riksmekleren, som innkaller partene til mekling. Riksmeklingsmannen skal umiddelbart få melding om plassoppsigelsen, slik at han kan innkalle partene til mekling.
Les også:
Nyttig om forhandling og streik