De som skal ut i streik, får beskjed om dette i god tid. Informasjonen kommer enten direkte til deg, til skipet eller via tillitsvalgt.
Hvis du blir tatt ut
Dersom Norsk Sjøoffisersforbund tar deg/ditt skip ut i en streik, løses du fra plikten til å jobbe, men du står til forbundets disposisjon når du normalt skulle vært om bord. Under streiken er det kun tillitsvalgte og forbundet som har direkte kontakt med arbeidsgiver.
Utbetalingen av lønn stopper. Du får i stedet streikebidrag fra forbundet så snart du kan dokumentere at du har blitt trukket i lønn. Skjema for søknad om streikebidrag får du fra forbundet sentralt. Satsenes for streikebidrag vedtas av forbundets styre.
Det er Norsk Sjøoffisersforbund som gir beskjed om når streiken er over og arbeidet gjenopptas. De arbeidstakere som har vært omfattet av konflikten har ved konfliktens avslutning rett og plikt til å gjenoppta arbeidet i h.h. t. de oppsatte turnus og skiftplaner. Arbeidstakeren anses gjeninntatt i tjenesten fra og med det tidspunktet han meldte seg til tjeneste igjen. Er du i tvil, kontakt forbundet eller din tillitsvalgt.
Hvis du ikke blir tatt ut
Vis solidaritet med de streikende! Husk at de som er tatt ut i streik, streiker for fellesskapet! Du som ikke er tatt ut i streik har rett og plikt til å fortsette ditt vanlige arbeid som før. Du skal ikke, og kan ikke pålegges å utføre arbeide de streikende skulle utført.
Opptrapping
Opptrapping av streiken kan skje med fire dagers varsel. Du vil få beskjed fra forbundet eller gjennom tillitsvalgt hvis du/ditt skip blir tatt ut i en eventuell opptrapping.
Hvis et annet forbund streiker
Hvis streik i et annet forbund fører til at du ikke har en jobb å gjøre, kan du bli permittert.
Permittering
Bedrifter som må permittere deler av arbeidsstyrken fordi noen streiker, må varsle 14 dager før permittering iverksettes. I tariffavtalen er det imidlertid åpnet for å gi betinget permitteringsvarsel 14 dager i forkant av en eventuell streik. Hvis arbeidsgiver sender ut et betinget permitteringsvarsel, kan du dermed være permitter den dagen streiken trer i kraft.
Varsel og protokoll
Før noen kan bli permittert som følge av streik i annet fagforbund, er hovedregelen at det skal skrives protokoll mellom de tillitsvalgte og rederiet, og de det gjelder skal varsles så snart som mulig. Dette gjelder selv om permitteringen skyldes streik/lockout.
Dagpenger fra NAV - bidrag fra NSOF
Bedriften/rederiet plikter ikke å betale permitteringslønn når permitteringen skyldes arbeidskonflikt (streik/lockout).
Arbeidstakere som er permittert på grunn av streik, kan søke dagpenger fra NAV. Dagpenger kan kreves etter 3 ventedager (karensdager) i henhold til de vanlige dagpengereglene fra NAV.
Ansatte i bedrifter som blir rammet av en streik i en annen bedrift, har rett til dagpenger fra NAV under permitteringen dersom deres lønns- eller arbeidsvilkår ikke kan bli påvirket av utfallet av tvisten.
MEN: Hvis dine lønns- eller arbeidsvilkår er nært knyttet til de streikendes lønns- og arbeidsvilkår, kan NAV avslå å utbetale dagpenger. Dvs: NSOFs medlemmer vil kunne få avslag på søknad om dagpenger fra NAV hvis NAV vurderer det slik at en streik i et annet forbund påvirker våre avtaler/betingelser.
Norsk Sjøoffisersforbund kan utbetale kompensasjon (tilsvarende ”streikebidrag”) etter søknad til medlemmer som kan dokumentere trekk i lønn at de ikke får dagpenger fra NAV.
Kort om forhandling, mekling og streik
Hvilke krav som skal fremmes i et tariffoppgjør (hovedtariffavtaler) er det forhandlingsutvalget, basert på føringer fra tariffkonferansen som avgjør. Forhandlingsutvalget for det enkelte oppgjøret velges av og blant medlemmene på tariffkonferansen og dels av styret. Forhandlingsutvalget har medlemmenes fullmakt til å godta eller avvise tilbud fra motparten, eller de kan velge å sende et forslag til uravstemming blant medlemmene.
Streik: ”STREIK: hel eller delvis arbeidsstans som arbeidstakerne i fellesskap eller i forståelse med hverandre iverksetter for å tvinge frem en løsning av en tvist mellom fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening. Som ledd i en streik regnes også når vedkommende bedrift søkes sperret for arbeidskraft”.
Den vanligste formen for streik oppstår når det ikke blir enighet under et tariffoppgjør om en ny tariffavtale. Det kalles en interessetvist. Les mer om gangen i et tariffoppgjør/mekling etc.
Forhandlinger
Så snart forslag til endringer i avtalen er utvekslet mellom partene, starter forhandlingene. NSOFs forhandligsutvalg har fullmakt til å godta eller avslå tilbud fra motparten. De kan også velge å sende et tilbud til uravstemming blant medlemmene.
Så snart forslag til endringer i avtalen er utvekslet mellom partene, starter forhandlingene. NSOFs forhandligsutvalg har fullmakt til å godta eller avslå tilbud fra motparten. De kan også velge å sende et tilbud til uravstemming blant medlemmene.
Brudd i forhandlingene
Dersom utsiktene til å oppnå enighet om ny avtale ikke er til stede, kan begge eller en av partene kreve forhandlingene brutt og varsle plassoppsigelse. Plassoppsigelse er et annet ord for streikevarsel. Arbeidsnedleggelse er et annet ord for streik.
Dersom utsiktene til å oppnå enighet om ny avtale ikke er til stede, kan begge eller en av partene kreve forhandlingene brutt og varsle plassoppsigelse. Plassoppsigelse er et annet ord for streikevarsel. Arbeidsnedleggelse er et annet ord for streik.
Mekling
Når Riksmekleren får beskjed om at det er varslet plassoppsigelse, nedlegger han vanligvis forbud mot arbeidsstans til mekling er prøvd. 10 dager etter at forbudet mot arbeidsstans ble meddelt, kan hver av partene kreve meklingen avsluttet og melde plassfratredelse. Riksmekleren har da 4 dager igjen å mekle før arbeidsstans iverksettes. I løpet av denne 4-dagersperioden er det to ting som kan skje:
Når Riksmekleren får beskjed om at det er varslet plassoppsigelse, nedlegger han vanligvis forbud mot arbeidsstans til mekling er prøvd. 10 dager etter at forbudet mot arbeidsstans ble meddelt, kan hver av partene kreve meklingen avsluttet og melde plassfratredelse. Riksmekleren har da 4 dager igjen å mekle før arbeidsstans iverksettes. I løpet av denne 4-dagersperioden er det to ting som kan skje:
- Riksmeklerens kan hjelpe partene til å komme frem til et forslag til ny tariffavtale, som kan godtas der og da eller sendes til uravstemming.
- Hvis Riksmekleren ikke klarer å få partene til å bli enige innen fristen går ut, blir normalt den varslede arbeidsnedleggelsen (streiken) iverksatt. Fristen går vanligvis ut ved midnatt siste meklingsdag, men det blir stadig vanligere at partene mekler på overtid.