Mellomoppgjør og hovedoppgjør

De fleste kollektive tariffavtaler er at de gjelder for to å. Annethvert år er hele avtalen til forhandling, der man kan kreve endringer i alle bestemmelser, tillegg og vilkår. I mellomårene forhandler man vanligvis bare om lønnsjustering. Det kalles mellomoppgjør. 

Forhandlingene for innenriksfarten (NHO-området) skjer på våren og kystfart og offshore/NOR på høsten.

Mellomoppgjør

Et mellomoppgjør er forhandlinger om lønnsreguleringer for annet avtaleår i en toårig tariffperiode. I mellomoppgjøret forhandles det bare om lønnsregulering, ikke de andre bestemmelsene i avtalen.

Mellomoppgjøret skjer fordi partene ved hovedoppgjørene avtaler at man før utløp av første avtaleår skal forhandle om lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Disse forhandlingene skal ta hensyn til pris- og lønnsutviklingen det første avtaleåret, den økonomiske situasjonen og utsiktene for det andre avtaleåret. I Norge har det vært vanlig siden 1960-årene å ha hovedoppgjør hvert partallsår og mellomoppgjør hvert oddetallsår. Det skal være hovedoppgjør 2024 og 2026, og mellomoppgjør 2023 og 2025. 

Det er mulig å bruke streik som virkemiddel i et mellomoppgjør, men det er uvanlig. Våre 2023 ble det streik i mellomoppgjøret i LO-NHO.

Hovedoppgjør

I et hovedoppgjør kan arbeidstakerorganisasjonene framsette krav knyttet til alle tillegg og ordninger som er beskrevet i overenskomsten. NSOFs overenskomsten har bestemmelser om blant annet seilingsperioder, ekstratjeneste, tjenestillegg, arbeidstid, pensjon og sosiale rettigheter. 

Slik foregår oppgjørene

Før et hovedoppgjør i de store tariffområdene arrangerer NSOF en «tariffkonferanse». Tariffkonferansen består av tillitsvalgte fra rederiene, og de gjennomgår og prioriterer alle innspill, krav og forslag til forbedringer av overenskomstene som har kommet inn siden forrige oppgjør. På konferansen velges også medlemmer til forhandlingsutvalget som skal møte motparten. Det valgte forhandlingsutvalget er også de som gjennomfører mellomoppgjøret året etter.