Familiepolitikk

NSOF kjemper for verdige forhold for alle sjøfolk som sikrer deres rett til familieliv. Fra bedre internettilgang for å holde kontakt med familien, til tilrettelagte svangerskapstiltak og permisjonsløsninger- vi tar kampen for dine krav og rettigheter.  

Kontakt med familie og venner, deltagelse i samfunnet og mulighet til å benytte seg av grunnleggende rettigheter er for de aller fleste en selvfølge. For sjøfolk har dette alltid vært en umulighet. En umulighet som nå kan løses – om man vil.  

Sjøfolk har alltid stått på siden av samfunnet. Lange perioder til sjøs har gjort at man sjeldent har hatt mulighet til å kontakte familie. Nyheter hjemmefra kunne komme uker og måneder for sent, og permisjoner og fleksible turnusordninger var fremmedord. Samfunnet har heldigvis endret seg, og ved hjelp av ny teknologi og gode velferdsordninger har man nå muligheten – også som sjøansatt – til å leve et liv tilnærmet likt det samme som arbeidstakere på land gjør.  Likevel er det ikke slik. Langt derifra.  

Les mer om 

Fremtidens velferd - online

Den maritime familiepolitikken

Permisjoner og rettigheter

Økt kvinneandel i maritim næring

En maritim næring for fremtiden 

Skal vi som maritim næring tiltrekke oss de beste hodene og holde på den verdifulle kompetansen vi besitter, må det endring til. Vi kan ikke fortsette på gamle stier, med ordninger som er tilpasset en fordums tid der sjøfolka var menn, og kvinner var hjemme og stelte med hus og barn. Heldigvis. Det forventes mer av dagens arbeidsliv, også av oss.  

Rekruttering av sjøfolk er og blir den viktigste faktoren for en sterk norsk maritim næring. Ikke bare for å opprettholde kompetansen til sjøs, men også i land. Erfaringsbasert kompetanse fra sjø er en viktig innsatsfaktor for den maritime klyngen som helhet. Derfor må vi tenke helhetlig, og derfor må vi ha en god politikk som sørger for at også sjøfolk får nærhet til de nærmeste. Det er et grunnleggende behov. Et behov næringen bør, må og skal oppfylle.  

Fremtidens velferd - Online 

I en stadig mer digitalisert verden, med digitale arbeidsoppgaver og digital kontakt med omverdenen, er store deler av sjøfarten fremdeles analog. Ikke gjøremålene – nær all rapportering og opplæring er digital – men teknologien om bord. Virkeligheten på skipene består av utdaterte satellittlinjer med begrenset kapasitet, og mange som kjemper om hver lille kilobit med data. Dette går ut over kontakten med de kjære der hjemme, og i mange tilfeller ut over psyken til sjøfolkene. Verdien av å høre en kjent stemme eller å, kunne gjennomføre en videosamtale er stor, og gjør at belastningen ved å være langt hjemmefra over lange perioder blir mindre.  

Men det er ikke bare privatlivet som blir rammet av manglende båndbredde. Det er direkte hemmende for det daglige arbeidet som forventes at man gjør om bord. Rapportering skal foregå i en nettleser, og rederipålagte kurs foregår over nettet. Samtidig er det grunn til å anta at stadig flere arbeidsoppgaver vil bli digitalisert og automatisert, og at kampen om kilobitene bare vil øke i styrke. Den eneste løsningen er derfor at det legges til rette for en forbedret digital infrastruktur. Hvis ikke vil sjøfolka finne seg annet å gjøre – kontakten med de der hjemme er for viktig til noe annet – og arbeidet blir skadelidende.  

NSOF har nylig gjennomført en undersøkelse om nettilgang for sjøfolk. Les mer her

Den maritime familiepolitikken 

En god digital infrastruktur løser mye, men ikke alt. Uansett hvor god kontakt man klarer å skape med familie og venner over internett, så vil det ikke være det samme som faktisk å få muligheten til og tilbringe tid med dem. Denne muligheten er det langt ifra alle sjøfolk som har i dag. Alternative arbeidstidsordninger og lønnsdekning i svangerskap og foreldrepermisjon – normalen for folk som jobber på land – er sjelden vare.  

Samtidig frykter en samlet maritim næring at man om ikke lenge vil oppleve en omfattende kompetansemangel. Om man skal få bukt med den må man også investere i sjøfolka, og forstå at man i dag henger etter i familiepolitikken, som blir mer og mer viktig for folk. Det er en forventning – særlig blant yngre arbeidstakere – at arbeidsplassen skal legge til rette for et moderne familieliv og like karrieremuligheter, uavhengig av arbeidssted, kjønn og livsfase. Da er det betimelig at man ikke engang har like rettigheter på havet, som det ansatte på landsiden opplever.  

Det bør være en selvfølge at permisjonsordninger og lønnsdekning skal være lik for alle i et rederi, uavhengig av om man jobber på land eller til sjøs. Alternative arbeidsordninger med tilrettelagt turnus og fritid, og muligheter for omplassering til landsiden i perioder der arbeidstakerne er i en sårbar periode, som under svangerskap eller i tiden etter et barns fødsel, må være normen.