Det er viktig med en god tariffavtale

Hvilken tariffavtale som gjelder for deg, avhenger av hvilken skipstype du jobber på og hvilken arbeidsgiverorganisasjon ditt rederi er tilknyttet. Sjekk ansettelsesavtalen din eller logg på «min side» for å sjekke.

Hvilken tariffavtale som gjelder for deg, skal stå i din ansettelsesavtale. De fleste norske rederier bruker avtaler mellom NSOF og en av rederiorganisasjonene (Norges Rederiforbund, NHO Sjøfart, Kystrederiene med flere. ) 

Logg på min side for å se hvilken tariffavtale du er knyttet til i NSOF register og laste ned PDF av denne avtalen. 

En tariffavtale er i arbeidstvistloven definert som en avtale om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold, som f eks arbeidstid, pensjon, forsikring, velferdsordninger og andre forhold innenfor helse, miljø og sikkerhet. En tariffavtale er en overenskomst inngått mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening. Hovedavtalen er som regel første del av tariffavtalen.

For medlemmer i NSOF blir lønns- og arbeidsvilkår som oftest regulert gjennom tariffavtaler samt skipsarbeidsloven, skipssikkerhetsloven eller arbeidsmiljøloven.

Hovedavtalen er første del av tariffavtalen. Hovedavtalen kalles arbeidslivets grunnlov og styrer blant annet tillitsvalgtes rettigheter, vernearbeid, medbestemmelse, sysselsetning/permittering, informasjon og kompetanseutvikling. Del to av tariffavtalen kalles overenskomst. Denne regulerer lønns- og arbeidsvilkår og rettighetene som er nedfelt her er resultatet av tidligere forhandlinger og arbeidskamp.

Tariffavtaler deles normalt inn i hovedavtaler og overenskomster. Hovedavtalene er avtaler mellom hovedorganisasjonene og regulerer de overordnede rammene mellom hovedorganisasjoner. Overenskomster inngås normalt mellom et fagforbund på den ene siden og en arbeidsgiverforening på den andre siden, og er mer detaljerte enn hovedavtalene. 

Normallønnsavtale
En tariffavtale kan være en normallønnsavtale eller minstelønnsavtale. En normallønnsavtale er en tariffavtale der lønns- og arbeidsbetingelsene er forutsatt å ikke skulle avvikes verken opp eller ned. Normallønnsavtalens lønnsnivåer forhandles i utgangspunktet hvert år mellom partene, og øvrige betingelser revideres som regel hvert annet år. Typisk for våre medlemmer vil dette gjelde NOR-overenskomstene mellom NSOF og Kystrederiene eller Norges Rederiforbund, samt HRF-avtalen.

Minstelønnsavtale
En tariffavtale basert på minstelønn, gir de tillitsvalgte i en bedrift/rederi rett til å forhandle om bedre lønns- og arbeidsvilkår lokalt med egen arbeidsgiver (lokale forhandlinger). Det er ikke adgang til å forhandle dårligere betingelser lokalt enn de som er nedfelt sentralt i overenskomsten. Også her forhandles tariffavtalens lønnsbetingelser hvert år mellom de sentrale partene, og øvrige betingelser revideres hvert annet år.

Hva du skal ha i lønn avhenger av hvilken tariffavtale jobben din er knyttet til, hvor mye du jobber, hvilke oppgaver som inngår i jobben din, hvilken ansiennitet du har og mange andre forhold. Mange steder finnes det også lokale avtaler ved siden av sentrale overenskomstene som NSOF forhandler for deg. 

Les tariffavtalen din nøye og sjekk lønnstabellene. Hvis du trenger hjelp til å skjønne hvordan du skal regne ut ditt lønnsnivå, kan du spørre en kollega eller din tillitsvalgte. Er du usikker på om du får det du har krav på, kan vi i NSOF hjelpe deg. 

I enkelte overenskomster, eksempelvis NOR Offshore Service, skiller vi mellom disse forholdene. Forlenget tjeneste/ avvik fra turnus er når du blir stående ekstra om bord, enten i forkant eller etterkant av planlagt mannskapsbytte. Eller at du blir gående hjemme noen dager ekstra, alternativt kommer hjem noen dager tidligere enn oppsatt byttedag.

Dersom du blir utkalt til ekstratjeneste, er dette tjeneste som foregår utenom oppsatt turnusplan. Du reiser med andre ord ut på din oppsatte fritid og hjem på din oppsatte fritid. Vi sier ofte at ekstratjenesten har «luft i begge ender» - den skjer altså ikke i sammenheng med / umiddelbart i forkant eller etterkant av din oppsatte turnus.

Det kan være ulik kompensasjon som gjelder i de forskjellige tilfeller, sjekk din tariffavtale om hva som gjelder.

Dette avhenger i stor grad av hvilken overenskomst du er avlønnet etter. Er du eksempelvis ansatt på NOR offshore service overenskomsten og skipet ditt opererer i nordeuropeisk farvann, vil du i utgangspunktet få 3/30 månedslønn per dag i kompensasjon (men dagene føres fortsatt som avspasering i fritidsregnskapet).

I noen tariffavtaler vil du ikke bli kompensert ved ekstra tjeneste bortsett fra at dagene regnes som tjenestedager (plussdager).

Du kan bli beordret. Det er også derfor vi har regler for kompensasjon dersom slik beordring skulle finne sted.

NSOFs erfaring er at mange arbeidsgivere er hensynsfulle i slike sammenhenger og tar hensyn til eventuelle motforestillinger mot å reise ut. Er det forhold som i utgangspunktet ville gitt rett på velferdspermisjon som er bakgrunnen for at du motsetter deg utreise/ forlenget tjeneste, vil dette naturligvis styrke din sak.

Vi anbefaler våre medlemmer å informere rederiet dersom du planlegger noe på din fritur som kan gjøre det problematisk dersom du må stå ekstra om bord. Eksempler på dette kan være bryllup, barnedåp, konfirmasjon etc.

Dette avhenger i stor grad av hvilken overenskomst du er avlønnet etter. I noen tariffavtaler vil du ikke bli kompensert ekstra ved fremskyndet ombordreise bortsett fra at dagene regnes som tjenestedager (plussdager) og ikke avspasering (minusdager).

Er det bare enkelte i mannskapet som får avvik fra oppsatt turnus, vil disse reglene for dette fortsatt gjelde for dem, selv om resten av mannskapet avløses til oppsatt tid.

Er du ansatt på NOR offshore service overenskomsten og skipet ditt opererer i nordeuropeisk farvann, vil du i tillegg til at de ekstra dagene regnes som tjenestedager, også få 1/30 månedslønn per dag i kompensasjonen. Denne kompensasjonen utbetales på neste månedslønn. Opererer fartøyet utenfor nordeuropeisk farvann («sør av Brest») vil du ha rett på kompensasjon først etter syvende dagen.

I enkelte andre tariffavtaler vil du ikke bli kompensert ekstra ved forlenget tjeneste, bortsett fra at dagene regnes som tjenestedager (plussdager) og ikke avspasering (minusdager).

Er det bare enkelte i mannskapet som får avvik fra oppsatt turnus, vil disse reglene gjelde for dem, selv om resten av mannskapet avløses til oppsatt tid.

Kapteinens lønn skal innen NOR tariffområde være 10% høyere enn lønnen til nest beste betalte stilling blant den påbudte maritime besetning på skiftet. Lønnen innbefatter stillingens faste månedslønn pluss alle faste tillegg, samt variabler som f.eks. overtidsbetaling fordelt på en periode om bord og tilsvarende friperiode hjemme.

Også på NIS-fartøy har kapteinen rett til 10% markeringstillegg.

Dette gjelder for tariffområdene til Norges Rederiforbund, Kystrederiene og Sjømat Norge. På øvrige tariffområder gjelder samme prinsipp, men størrelsen på tillegget varierer.

Skipsarbeidsloven (SAL § 7.3) gir rett på 2 uker fri uten lønn i forbindelse med fødsel (nedkomst) av eget barn.

Norsk Sjøoffisersforbund har fremforhandlet rett til 2 ukers velferdspermisjon i forbindelse med fødsel og egen adopsjon av barn. Den ansatte opprettholder sin faste lønn i 14 dager, samt den fritid han ville opptjent hvis han hadde vært i tjeneste om bord.

De forskjellige tariffavtaler har forskjellig tekst, så man bør lese hva som står i «sin» tariffavtale. Uttak av fødselspermisjon skal avtales med arbeidsgiver så tidlig som mulig.

Maksimalt erstatningsbeløp er 8 ganger folketrygdens grunnbeløp (8G), med unntak av riggansatte som har maksimalt erstatningsbeløp på 10G. Har du mindre enn fire års pensjonsgivende fartstid, har du dessverre ikke rett til lisenstapserstatning. Har du mellom 4 og 8 års pensjonsgivende fartstid, er maksimalt erstatningsbeløp 6G. Er du over 50 år når forsikringstilfellet inntreffer, vil maksimalt erstatningsbeløp bli redusert avhengig av alder ved forsikringstilfellets inntreden.

Det finnes unntak og varianter av lisenstaps- og trygghetsforsikringen. Vi anbefaler å kontakte forbundet dersom du er i tvil om du er erstatningsberettiget eller har fått uriktig erstatningsbeløp.

Loss of Licence er en erstatning som du kan ha rett på dersom du får en permanent udyktighetserklæring. Det kalles også for en lisenstapserstatning og er en del av trygghetforsikringen du har gjennom din tariffavtale.

Forsikringstilfellet inntreffer om du får udyktighetserklæring med varig virkning. Det er med andre ord datoen angitt på den permanente udyktighetserklæringen er avgjørende for utbetaling, ikke tidspunktet uførheten oppstod eller du ble sykemeldt. Du vil kunne ha rett på lisenstapserstatning inntil ett år etter at arbeidsforholdet opphørte - gitt at du fortsatt er sykemeldt av samme årsak som ligger til grunn for udyktighetserklæringen.

Sjekk din tariffavtale for hva som gjelder for deg. Vilkårene varierer noe fra tariffområde til tariffområde, men hovedregelen er at du må ha minimum fire års pensjonsgivende fartstid for å ha rett på lisenstapserstatning. For fiskeri er det ingen lisenstapserstatning.

Oppsigelsestiden stopper ikke selv om man blir sykmeldt. Dersom man har rett på full sykelønn (altså tilsvarende fast avtalt månedslønn) opphører også dette fra det tidspunktet ansettelsesforholdet skulle opphøre (oppsigelsestidspunktet). Deretter vil du kun få sykepenger fra folketrygden inntil friskmelding og dertil eventuelle dagpenger (hvis du mot formodning ikke har fått deg ny jobb). Det er altså ingen forlengelse eller «frysing» av oppsigelsestid dersom du blir sykemeldt under oppsigelsestiden.

Er du sykmeldt er du vernet fra å bli oppsagt med begrunnelse i arbeidsuførheten i ett år fra arbeidsuførheten oppstod, men du er ikke vernet fra oppsigelse dersom denne er begrunnet i annen saklig årsak.

Sykemeldte (arbeidsuføre) er vernet mot oppsigelse det første året etter at arbeidsuførheten oppstod, jf. skipsarbeidsloven § 5-7. Hensikten med denne verneperioden er å gi deg tid og fred til å bli frisk. Du er derimot ikke vernet mot en oppsigelse dersom kan begrunnes i andre forhold enn sykdommen - som for eksempel nedbemanning i forbindelse med driftsinnskrenkning.

Blir du sykemeldt vil du, dersom du er medlem i norsk folketrygd, ha rett på sykepenger fra folketrygden. De første 16 dagene med sykepenger dekkes av arbeidsgiveren, deretter NAV. Skipsarbeidsloven §4-4 gir deg rett på full lønn under sykdom (selv om man ikke skulle ha fulle sykepengerettigheter hos NAV). NSOF har i de tariffavtaler som bygger på arbeidsmiljøloven fremforhandlet at du også her opprettholder fast månedslønn under sykemeldingen. Gjelder ikke fiskeri med mindre du har garantilønn.

Det er opp til rederiet å avgjøre om rederiet skal betale differansen mellom sykepengene fra NAV og din fast avtalte månedslønn, og at du mottar sykepengene fra NAV direkte, eller om rederiet utbetaler fast avtalt månedslønn og at sykepengene fra NAV går direkte til rederiet.

Vær klar over at det finnes en del unntak for sjøfolk i Folketrygdloven, blant annet når det gjelder krav til opptjeningstid for sykepenger. Ta kontakt med forbundet dersom du mener sykepenger er urettmessig uteblitt.

Oppfyller du ikke kravene for helseerklæring i helseforskriften og det ikke er sannsynlig at din helse vil bedre seg innen to år, skal sjømannslegen utstede permanent udyktighetserklæring. Er det derimot sannsynlig at du innen to år kan oppfylle kravene, skal sjømannslegen utstede foreløpig udyktighetserklæring.

Sjømannslegen kan også utstede en midlertidig udyktighetserklæring dersom det uten forutgående helseundersøkelse er forhold som gjør det overveiende sannsynlig at en arbeidstaker ikke lenger tilfredsstiller kravene til helseerklæring.

Les mer på Sjøfartsdirektoratets nettsider.

En helseerklæring er en erklæring fra sjømannslege om at man er helsemessig skikket til å gjøre tjeneste på norske skip/innretninger. Erklæringen er som hovedregel gyldig i to år.

Helseerklæringen kan i noen tilfeller bli begrenset, for eksempel til et bestemt fartsområde, et bestemt tidsrom og/eller en bestemt tjeneste om bord. Dersom kravene til helse overhodet ikke er oppfylt, skal sjømannslegen utstede en udyktighetserklæring.

Det er rederiet som skal bære kostnadene knyttet helseundersøkelse og utstedelse av helseerklæring.

Les mer på Sjøfartsdirektoratets nettsider.