Juristen har ordet - Rett til landlov i Norge

Med økt vaksinasjonsdekning er mange smitteverntiltak for befolkningen tatt bort. For å forsinke spredningen av omikron- varianten av koronaviruset, er det likevel den siste tiden innført nye nasjonale og regionale tiltak.

Av MARTHA NORDAL 
Advokatfullmektig, Norsk Sjøoffisersforbund
November 2021

Se originalartikkel i MARITIM LOGG 10-2021 side 52

Norsk Sjøoffisersforbund har gjennom pandemien løpende mottatt henvendelser fra medlemmer om sjøfolk om bord på norske skip som nektes landlov i norsk havn grunnet rederiets generelle Covid-19 prosedyrer om landlovsnekt. NSOF har meldt disse medlemshenvendelsene videre som bekymringsmeldinger til Sjøfartsdirektoratet. Direktoratet har etter dette bekreftet at myndighetene, i likhet med NSOF, legger til grunn at det ikke på generelt grunnlag er anledning til å nekte landlov, men at det kreves konkrete risikovurderinger for hvert havneanløp fra rederiet. Sjøfartsdirektoratet har tatt kontakt med de aktuelle rederiene og satt retten til landlov høyt på dagsordenen i sitt tilsynsarbeid. Sjøfartsdirektoratet presiserer nå ovenfor rederier og på sine nettsider at landlov er viktig for sjøfolks arbeidsmiljø, helse og trygghet. Videre stiller de krav til løpende risikovurderinger for den enkelte havn fartøyet anløper dersom det skal gis landslovsnekt, og direktoratet krever å _å se disse risikovurderingene.

Kan sjøfolk nektes landlov på grunn av koronasituasjonen?

Etter skipsarbeidsloven (sal.) § 9-4 skal rederiene, som utgangspunkt, gi sjøfolk landlov. Rederiene har allikevel anledning til å nekte landlov hvis de kan fremvise en konkret risikovurdering som tilsier at det er nødvendig med landlovsnekt på grunn av «skipets forhold». Faren for Covid-19-smitte blant mannskap vil inngå i vurderingen under «skipets forhold». Det er viktig å merke seg at det er et krav at rederienes risikovurderinger må gjøres løpende og at de gjøres for hver enkelt havn som fartøyene anløper. Det vil si at rederiene ikke kan nekte landlov basert på en generell vurdering.

Retten til landlov etter sal. § 9-4 er i relasjon til rederiene. I tillegg kan havnemyndighetene også ha regler om landlov som innebærer en begrensning i denne retten. Dette blir derimot ikke regulert av sal. § 9-4.

Retten til landlov etter skipsarbeidsloven

Retten til landlov er regulert i sal. § 9-4. Bestemmelsen viderefører hovedtrekkene i sjømannsloven (sjml.) § 44, men er vesentlig forenklet. Sal. § 9-4 lyder: «Den som har sitt arbeid om bord, har rett til å gå i land i sin fritid under skipets opphold i havn. Dette gjelder likevel ikke dersom skipets forhold gjør det nødvendig at vedkommende blir om bord. I så fall har vedkommende krav på passende godtgjøring.»

Hovedregelen er at «den som har sitt arbeid om bord» gis rett til landlov i «sin fritid».  Med «den som har sitt arbeid om bord» menes alle som arbeider om bord, og ikke kun arbeidstakere. Når det gjelder «sin fritid» så siktes det til den som har sin alminnelige daglige fritid under havneoppholdet, og hensikten med å gå i land er uten betydning. Det vil si at bestemmelsen er begrenset til de som har fritid mens skipet ligger til havn, og omfatter ikke de som er i arbeid i skiftet sitt i den perioden.

Av forarbeidene til sal. § 9-4 fremgår det at uttrykket «havn» må tolkes vidt, slik at det også omfatter annen sikker ankringsplass. Unntaket fra hovedregelen fremkommer av bestemmelsens annet punktum. Av annet punktum følger det at personer som har sitt arbeid om bord, kan nektes landlov under sin alminnelige daglige fritid i havn for å stå til tjeneste om bord når «skipets forhold» gjør det nødvendig.

Landlovsnekt kan kun pålegges under alminnelig daglig fritid i havn.  En skiftarbeider som etter skiftplanen skal ha en friperiode i land og arbeidstakere som har opparbeidet fritid ved å arbeide overtid, kan ikke nektes landlov.

Med uttrykket «skipets forhold» så siktes det først og fremst til slike forhold som tidligere var uttrykkelig oppregnet i sjml. § 44, nemlig «de ombordværendes, skipets eller lastens sikkerhet, utføring av nødvendig skipsarbeid, eller skipets forestående avreise eller forhaling». Av sal. § 9-4 tredje punktum fremkommer det at personer som nektes landlov, skal motta en «passende godtgjøring » for å holde seg om bord for å kunne stå til tjeneste på kort varsel. Blir vedkommende i tillegg utkalt til tjeneste, har vedkommende krav på vanlig overtidsgodtgjørelse for denne tiden.

Bestemmelsen om «passende godtgjøring » har gitt opphav til en rekke tariffavtalebestemmelser om stopptørn, lugarvakt etc. Flere av de gjeldende tariffavtalene har en standardkompensasjon for slike tilfeller. Forutsetningen for kravet om kompensasjon etter loven er at sjøfolk ikke blir pålagt å holde seg om bord i fritiden på grunn av eget forhold, eller som følge av at myndighetene på vedkommende sted nekter landlov.

Retten til landlov etter internasjonal rett

Etter MLC regel 2.4 nr. 2 skal sjøfolk gis landlov til fremme av egen helse og velferd i den utstrekning det er forenlig med de operative kravene til deres stillinger.  

MLC regel 2.4 nr. 2 lyder: «Seafarers shall be granted shore leave to bene_it their health and well-being and consistent with the operational requirements of their positions.»

Av forarbeidene til sal. er retten til landlov etter MLC særskilt nevnt som en rettighet som er gjennomført i sal. § 9-4.

Oppsummering

Hovedregelen etter sal. § 9-4 er at sjøfolk har rett til å gå i land i sin alminnelige fritid. Denne retten kan begrenses av rederiet etter konkrete risikovurderinger. I tillegg kan havnemyndighetene ha regler som også begrenser denne retten.

Mer informasjon:

Sjøfartsidrektoratet om landlov